Forord

Helt siden Siemens ble etablert i 1847 under navnet Telegraphenbauanstalt Siemens und Halske har telekommunikasjon vært en av bærebjelkene i virksomheten. Også i Siemens i Norge har telekommunikasjon hatt en betydelig plass siden landets første helautomatiske telefonsentral, som ble levert av Siemens & Halske, ble tatt i bruk av Skien Telefonforening i 1920. Spesielt fra 1961 har telekommunikasjonsvirksomheten økt betydelig, med utvikling og tilhørende produksjon av egne produkter.

Det var derfor vemodig å konstatere at Siemens fra 1. april 2007 har trukket seg helt ut av telekommunikasjons-markedet. Riktignok fortsatte noe av denne virksomheten i selskapet Nokia Siemens Networks (NSN), som var en fusjon mellom Siemens AGs COM-divisjon og Nokias Network Business Group, med hovedvekt på mobile nettverk. Men denne konstellasjonen skulle ikke bestå særlig mange år, og på sensommeren i 2013 ble det annonsert at Nokia kjøpte ut Siemens fra selskapet og etablerte seg under det nye navnet Nokia Solutions and Networks, også dette med forkortelsen NSN. Dermed var det snipp snapp snute, Siemens var helt ute.

Historien om telekommunikasjonsvirksomheten i Norge (eller Tele, som mange kanskje vil si) er ikke skrevet i sin helhet, skjønt bruddstykker er dokumentert i de to jubileumsbøkene som ble utgitt i forbindelse med 100 års jubileet til Siemens i Norge i 1998. I tillegg kan man lese flere enkeltepisoder i Siemens Intern og diverse andre publikasjoner (blant annet TLCstikka, I&C-Nytt). De fleste av de personene som var med i ”pionertiden” fra 1961 og utover på 1970 og 80-tallet er nå blitt pensjonister, og skulle det skrives noen mer omfattende Tele-historie var det på tide at det ble gjort før disse personene forsvant ut av tiden. Og som det sies i politikermiljøet «noen har snakket sammen», så var det også tilfellet her. Det er litt uklart hvem som først tok initiativet, for flere av den gamle garden har tydeligvis hatt tanker omkring dette, men rent konkret ble det først i en samtale mellom Arne Besseberg og Øyvind Veland rundt juletider i 2012. Resultatet av denne samtalen ble at Veland innkalte til et møte i midten av februar 2013 hvor mange av "de gamle” deltok. Det var stor interesse for denne historieskrivingen, og mange mente de hadde mye å bidra med av historier og gamle dokumenter. Fremdriften gikk imidlertid litt tregt siden det ikke tidlig nok ble lagt noen overordnet struktur på hvordan dokumentet skulle lages og hvordan det skulle redigeres med hensyn til egenskrevet tekst og andre bilag (for eksempel fra Siemens Intern). Arbeidet var dessverre i ferd med å stoppe opp, helt til man på et tidspunkt ble enig om en struktur og konkrete avtaler om hvem som skulle ha ansvaret for de forskjellige kapitler. Redaktørrollen var i starten også uklar, men etter en tid ble Eivind Kragnes de facto redaktør.

Så, for hvem skriver vi så denne historien? Til det er det å si at det er til alle som kan ha interesse av å lese om dette, enten det hele eller enkeltkapitler. Slik er det vel også med all annen historieskriving. Men først og fremst tenkes det på at det kan være fornuftig å dokumentere denne tidsepoken som tross alt var en viktig del av Siemens i Norge. Men selvfølgelig også for alle de personene som var en del av denne virksomheten.

”Bokkomiteen” har bestått av følgende personer: Inge Bø, Jostein Haraldseid, Rolv Andersen, Aage Tangen, Øyvind Veland, Eivind Kragnes, Arne Besseberg og Jakob Stette. De ulike kapitler er skrevet av nevnte personer som også har stått for utvelgelsen av artikler hentet fra andre publikasjoner (Siemens Jubileumsbok, Siemens Intern osv.). Det har i tillegg vært enkeltbidrag fra andre tidligere medarbeidere.

At mange forskjellige bidragsytere er å finne i dette skriftet, bidrar til å gi fremstillingen preg av et fargerikt utvalg artikler mer enn av et enhetlig litterært produkt. Bokkomiteen har etter nøye overveielser valgt å la det være slik, uten store inngrep i materialet.

Selv om man nå har fått en mer helhetlig beskrivelse av Tele-virksomheten enn det man har hatt tidligere, er historien allikevel ikke komplett. Det skyldes selvfølgelig at bokkomiteen ikke har hatt tilgang til (eller kan huske) alle detaljer som har skjedd i løpet av hele tiden fram til avslutningen i 2007. Historien er nok derfor i det vesentlige konsentrert om tiden fram til midten av 1990-tallet. Det finnes sikkert flere personer som var en del av denne virksomheten og kan bidra med ytterligere informasjon og eventuelle avklaringer. Siden dokumentet i tillegg til en papirutgave også vil foreligge på elektronisk form, er det faktisk mulig i etterkant av den første utgivelsen, å komplettere historien dersom man finner dette fornuftig og nødvendig. Det er også flere som har lovet å komme med bidrag, men som dessverre ikke, tross purringer, har meldt seg tilbake.

Som nevnt har bokkomiteen hatt ansvaret for å forfatte de ulike kapitler. Dette er også basert på andre kilder enn sitt eget hode. De hovedkilder som i denne sammenheng er benyttet er Jubileumsboken til 100 års jubileet, Siemensbladet (Siemens Intern) og TLCstikka, i tillegg også en del artikler fra andre tidsskrifter. I de aller fleste tilfellene er det angitt i teksten fra hvilken kilde informasjonen er hentet.

I tillegg til bokkomiteen nevnt ovenfor, har en del andre personer bidratt med informasjon og innlegg, disse er:

Lars Baardsgaard, Rolf H. Engebretsen, Kjell Nordseth, Nils Tolleshaug, Rune Rougnø, Hans Joachim Schwarz, Steinar Storholt, Geir Landmark, Halvor Floden, Geir Lothe, Lars Hoel, Leiv Riisnes, Hilde Holte Eriksen, Yngve Aanvik.

Da ryktene etter hvert svirret om at enkelte tidligere medarbeider på Tele drevmed historieskriving fikk vi også en hyggelig hilsen fra tidligere administrerende direktør Hans Lødrup. Av et brev han i den anledning sendte til Inge Bø kan det gjengis følgende:

«Flott initiativ med telehistorien! Jeg syns absolutt dere må ta med noen linjer /avsnitt om lederånden på Tele. Tele adlet frem det ene lederemne etter det andre. Dere ga unge medarbeidere tidlig tillit og ansvar. Medarbeidere som senere gjorde karriere – faglig og administrasjon – i og utenfor Siemens. Etter min mening enestående i Siemens sammenheng.»

 

Eivind Kragnes

 

Tiden på Siemens opplevde vel de fleste som inspirerende og givende. Vi hadde mange friske diskusjoner og meningsutvekslinger, men vi kom vel gjennom dagen uten å ta skade på sjelen. Så ille som karen til høyre må ha hatt det, kan vi vel slå fast at vi ikke hadde det på Siemens, eller?