NMT - Nordisk Mobil Telefonnett

Mange er kanskje ikke klar over det, men Siemens mobiltelefons vugge sto faktisk i Oslo. På anmodning fra Siemens AG påtok Siemens i Norge seg i 1979 å utvikle en moderne mobiltelefon for NMT-nettet. Det ble starten på en unik satsing fra Siemens ved daværende Seksjon Teleteknikk (Tele), og som munnet ut i mobiltelefonmodellen NORA, det første typegodkjente apparat som ble satt i serieproduksjon.

MICSI – nøkkelen til NMT-utviklingen i Oslo

I 1977 ble utviklingsavdelingen med på den revolusjonerende endringen av elektronikkdesign som fant sted over hele verden med innføringen av Intels programmerbare mikroprosessor 8000. Hittil hadde det bare eksistert integrerte logiske kretser som ble satt sammen til de funksjoner som skulle utføres, som vi gjorde på C60, SICALL, METRO, ETRA etc. Intels mikroprosessor kunne utføre helt forskjellige oppgaver i henhold til de forskjellige programmer eller software som ble definert, og stort sett med samme kretsdesign eller hardware. Intel kom først med et utviklingskit, og vi på labben fikk omsider lov til å eksperimentere med det. Ivrigst var Tor Hofstad som gikk med programmeringsspråket i baklomma.

 

Også på Prosessdata (PD) fikk denne nyheten innpass. Hittil hadde man benyttet SIMATIC fra SAG, som ikke hadde mikroprosessor. På PD var det Jan T. Herstad (tilbake fra et opphold i USA) som fikk satt i gang utviklingen av en prosesstyring med Intels mikroprosessor. Den ble døpt ”MICSI” (Micro Prosess Siemens). Dette var det første mikroprosessor­styrte prosessdatautstyret i hele Siemens AS og SAG. Problemet var bare at PD ikke utviklet hardware (SIMATIC kom fra SAG). Men her kom Teles utviklings­avdeling inn som en reddende engel. Sammen med Herstad og en liten prosjektgruppe ledet av Hans Joacim Schwarz (Jochen), ble det i løpet av høsten 1977 til våren 1979 utviklet alle nødvendige kort som CPU, RAM, PROM, I/O, strømforsyninger, bakkabling etc. som ble satt i en 19 toms hylle for rackmontasje. All produksjon og test foregikk på vår egen Svakstrømsfabrikk, som med dette fikk en etterlengtet og stabil ordre i tillegg til PCM.

 

Den første kunden for MICSI var marinens skip KNM Horten. Her kunne den overvåke alt i maskinrommet, og dette ble vist på en monitor istedenfor på den vanlige tavla. Dette var helt revolusjonerende. MICSI ble produsert hos oss og solgt fra PD til mange kunder over flere år inntil SAG moderniserte sitt SIMATIC-utstyr tilsvarende.

 

Da SAG vurderte de forskjellige LGene hvor utviklingen av NMT-mobiltelefonen skulle foregå, så var vi i LG-Nor, på grunn av MICSI, langt foran de andre. Dermed ble styredelen til mobiltelefonen NORA (se nedenfor) en liten MICSI-kopi tilpasset det spesielle mekaniske designet i mobiltelefonen.

Konklusjon: Hvis vi ikke på et så tidlig tidspunkt hadde fått tillatelse til å eksperimentere med Intels mikroprosessor utviklingskit uten å ha en eneste kunde (noe som var meget omstridt), så hadde det etter all sannsynlighet hverken blitt utvikling av MICSI eller NORA på Tele. Derved kan man si at MICSI var nøkkelen til NMT utviklingen i Oslo.

NORA

Det etterfølgende er i hovedsak basert på artikkelen som Hans-Joachim Schwarz skrev til Siemens Interns jubileumsnummer ved 100 års jubileet til Siemens i 1998 (Siemens Intern nr. 5/98, side 76 og 78).

 

De nordiske televerkene startet på begynnelsen av 1970-tallet et samarbeid om felles spesifikasjoner (450 MHz-båndet) for et nordisk automatisk mobiltelefonnett (NMT). Med de prisforestillinger som eksisterte på midten av 70-tallet var det klart at dette var et kjempemarked. Les mer om NMT-tjenesten.

 

Kjell Høitomt og Arne Besseberg fra Tele var derfor i München og Milano i 1976 for å finne en egnet partner som kunne bidra med den knowhow vi selv manglet. Reisen ble resultatløs og alt ble skrinlagt. Imidlertid, i januar 1979 får Arne en telefon fra en danske med indisk opprinnelse ved navn G. Nilakantan, som hevdet han hadde et ferdig radiokonsept for NMT. Han hadde før dette henvendt seg til Siemens AG uten respons. For Tele representerte Nilakantan ”the missing link” fra 1976, og vi fikk Siemens AG (WV Üb) til å arrangere et møte i München med deltakere fra alle de nordiske landene. Üb hadde på dette tidspunkt bestemt seg for å gå inn på mobiltelefonmarkedet i Tyskland (C-nettet) som var planlagt introdusert noen år senere. De så derfor på NMT som en mulighet til å samle erfaring og ønsket at et LG skulle forestå utviklingen av en mobiltelefon for NMT-systemet. Møtet fant sted 1.3.1979 med representanter fra alle de nordiske Siemens-selskapene. Spørsmålet var om hvem som kunne tenke seg å påta seg ansvaret for utviklingen av mobiltelefonen.

Norge tar utfordringen

Arne Besseberg var den eneste som hadde mot til dette på vegne av LG Nor. Følgende arbeidsdeling ble så fastlagt: Norge - prosjektledelse samt utvikling av logikkdel og håndsett, Sverige - utvikling av SW for logikkdelen, Nilakantan - utvikling av radiodelen. Gruppen fikk 36 dager (!) på seg til å lage en kalkyle for utvikling og produksjon. Og 5. april (rett etter påsken det året) var et lederteam fra Siemens AG (blant annet Dr. Herz, WV Üb) i Oslo og ga startskuddet. Noen ganger kan det faktisk gå kjapt også i store organisasjoner. Samtidig ble forretningsområdet Üb Bewegliche Funkanlagen etablert i München med Karl-Fritz Becker som leder.

 

Arne ble prosjektansvarlig for prosjektet som fikk navnet «NORA» (NOrdic RAdio), og Jochen fikk oppgaven som prosjektleder. Det ble satt sammen et prosjektteam bestående av nordmenn, svensker, dansker, tyskere og dansk/inderen Nilakantan. Og nå begynte en helt ny æra innen Tele. Dimensjonene overskred alt man hittil hadde drevet med. Vi måtte engasjere oss innen utvikling av mikroprosessorstyrt logikk, høyfrekvensteknikk for UHF, mekanisk konstruksjon for aluminiumspresstøp, plaststøp og plateteknikk, og vi ansatte nye arbeidere med nødvendig bakgrunn. Mekanikken med kasse og håndsett ble utviklet hos oss på Konstruksjonsavdelingen, under ledelse av Geir Arne Danielsen. Samtidig ble det bygget opp et nytt forhandlerapparat, ledet av en nyansatt markedssjef, Steinar Storholt.

 

Integrert arbeidsform

Ved at markedssiden løpende kunne influere på produktets egenskaper, kom man fram til løsninger som var langt forut for sin tid. Lagånden var fantastisk, og prosjektet ble drevet fram med utrolig kreativitet, begeistring, spontanitet, raske beslutninger, lojalitet og stram oppfølging.   Det tok aldri lang tid å løse et problem, enten det var av økonomisk eller organisatorisk art, takket være Karl-Fritz Becker som manøvrerte meget målbevisst i det vanskelige administrative farvannet mellom Oslo og München. Uten hans karismatiske lederstil hadde Siemens AG neppe fått innpass som mobiltelefonprodusent så tidlig.

Karl-Fritz Becker

Enhåndsbetjening

Som nykommere i bransjen var vi opptatt av å skille oss ut positivt. Spesielt ble det ved utforming og design av håndsettet satt inn store ressurser. Vår idé var å smelte sammen rør og gaffel med tastene og displayet for å komme fram til en ergonomisk fordelaktig enhånds betjening.

 

Nora-håndsettet

 

Vår designer hos Bang & Olufsen fikk fram en meget tiltalende form som blant annet innbrakte oss en pris for god industridesign på Hannover-messen (se bildet ovenfor).

 

Med et team på over 40 personer fra fire land var dette en ny og stor utfordring for Jochen personlig. Det var stor forskjell på tysk og nordisk tenkemåte, men hans 14-årige bakgrunn fra Siemens i Tyskland, noen år fra labben i Oslo og en kone fra Telemark, gjorde saken adskillig lettere. Det var nødvendig med en klar og ufravikelig prioritering hvor terminene hadde første prioritet (vi måtte være på plass når nettet åpnet på grunn av forhandlernettet), deretter prioriterte vi design, økonomi og teknikk. Dette var før PCens tid, så prosjektoppfølgingen foregikk med papir, blyant og viskelær.

 

Ettersom utviklingen av telefonen skred fram var det sterke krav fra Siemens AG om å benytte standard dynamiske mikrofoner i håndsettet slik det ble gjort i alle fasttelefoner på 60 og 70-tallet. Disse tradisjonelle dynamiske mikrofonene passet dårlig med den målsetningen vi hadde for vårt håndsett. Utviklingsavdelingen hadde imidlertid akkurat ansatt Halvor Floden som kom fra Gustav A. Ring. Han hadde erfaring med å tilpasse små elektret-mikrofoner til bruk i telefoni og intercom, og det ble til at vi tok i bruk disse mikrofonene, som både var små og lette, i håndsettet til NMT-apparatet. Siemens AG var i utviklingsfasen ikke særlig entusiastiske når det gjaldt bruken av disse mikrofonene, de mente egentlig at de ikke var brukbare. Men etter at de så at vi klarte å tilpasse oss de akustiske kravene og at håndsettet ble både enklere og billigere, gikk de motvillig med på å bruke mikrofonene i den nye mobiltelefonen som ble typegodkjent tidlig i 1981 som den første NMT telefonen i Norge.

 

Da nettet åpnet i november 1981 hadde vi produktet markedsklart som det første typegodkjente apparatet. Det viste seg at vi hadde satset riktig på termin og design, og selv med den stolte kundepris på kr. 21.500,- og med en vekt på radiodelen på over 9 kg ble vi raskt markedsleder med en markedsandel på 15 - 20%, kanskje ikke minst takket være håndsettet. Vårt konsept med et integrert betjeningshåndsett ga oss mange fortrinn, og produksjonen gikk for fullt hos Jostein Haraldseid i Svakstrømsfabrikken.

 

Prosjektlederen grep selv til loddebolten mens det sto på som verst

Men konkurrentene hadde våknet, og markedsprisen begynte å falle. Vinteren 82/83 var resultatet fra mobiltelefonsalget i Norge så dårlig at det skapte store bekymringer. Prisfallet skyldtes ikke bare aktive konkurrenter, men også utålmodige forhandlere og synkende kronekurs.   Vi ble enige om å starte en nyutvikling der økt inntjening, flere funksjoner, bedre tekniske egenskaper og viktigst av alt, lavere selvkost, skulle stå sentralt.

Oppbygging av forhandlernett

Mobiltelefonen skulle jo selges på det kommersielle markedet og dette krevde at vi bygget opp et forhandlernett. Våre tidligere produkter hadde alle blitt solgt til operatører/aktører etter anbudsinnbydelser, og ble håndtert av vårt eksisterende markedsføringspersonell. Dette var derfor en helt ny situasjon for oss som krevde en annen måte å arbeide på. Arbeidet var omfattende og tiden knapp, for forhandlernettet måtte være klart til lanseringstidspunktet. Wenma i Vestfold ble vår største og mest ivrige forhandler.

 

Det ble søkt etter en person til å lede dette arbeidet, og etter kort tid ble Steinar Storholt ansatt som markedssjef. Han hadde bakgrunn fra Philips sitt store forhandlerapparat innen HiFi og underholdningselektronikk, og var på nå salgssjef I Mycron AS, et firma hvor den kjente datagründeren Lars Monrad Krohn hadde startet kommersiell utnyttelse av micromaskiner til administrativ og teknisk databehandling. Steinar har selv skrevet et innlegg om denne tiden som er gjengitt i det følgende:

 

En dag så jeg en annonse fra Siemens som søkte etter en person til å lede oppbyggingen av et distribusjonsapparat for den nye NMT-mobiltelefonen. Det viste seg at Siemens Norge hadde et apparat under utvikling og hadde til hensikt å produsere det på Linderud! Dette var spennende. Jeg søkte og fikk etter hvert jobben, en absolutt pionerjobb med å bli med å bygge opp et salgs- og distribusjonsapparat som Seksjon Telesystemer ikke hadde noen erfaring med, mot et marked de heller ikke hadde noen erfaring fra.

 

Entusiasmen fra ledelsen ved Arne Besseberg smittet lett over. Det ble en holdning som nærmest sa: dette har vi ikke gjort før, så dette kan vi gjøre bedre enn de eksisterende aktørene! Jammen viste det seg at holdningen var den rette. Jeg fikk med meg at utviklingsteamet hadde sine utfordringer med å bli ferdige i tide, men ble henrykt da jeg så designforslaget på håndsettet.

 

Forhandlere måtte rekrutteres, men hvordan nå frem til de beste og overbevise dem om at vi ville kunne levere det beste produktet i tid og volum og med riktig pris? En kartlegging av eksisterende forhandlere avdekket de beste, og deretter måtte vi starte en personlig rekrutteringskampanje landet over. Tyngden i Siemens organisasjonen og norskbasert utvikling og produksjon tror jeg var vinnende argumenter. Etter hvert satt vi med et solid forhandlerapparat. Også i Danmark, Sverige og Finland hadde de lokale Siemens organisasjonene gjort en solid jobb. Ikke minst var nok oppfølgingen fra Siemens sentralt avgjørende for at alle de nordiske landene hadde et distribusjonsledd på plass da nettet skulle åpne.

 

Utfordringene med å bygge opp distribusjonsleddet var mange. Logistikkmessig var det krav om sporing på serienummer, så det måtte en egen administrasjon til for å passe på og rapportere riktig. I tillegg til forhandlernettet bygget vi også opp et lite team av direkteselgere slik at storkunder kunne vinnes. Også her brukte vi resepten med å finne og vinne de beste selgerne.

 

Salget var en suksess! Jeg våger påstanden at vi solgte og leverte den første NMT mobiltelefonen! Siemens ble også markedsledende både i Norge og Sverige. Televerket hadde satt en forventning i markedet at prisen på et apparat ville bli omkring 15.000 til 16.000 kroner. Også her var ledelsen med på å ta dristige beslutninger. Vi endte opp med å bryte 20.000 kroners grensen, og satte prisen til 21.500 kroner. Televerket var ikke helt blide. Vi solgte allikevel alt vi kunne produsere og til tider drev vi mer fordeling av kvoter enn av salg.

 

Erfaringen herfra har jeg tatt med videre. En vinnerkultur med stor gjensidig støtte i teamet og med vilje til å ta risiko, er en suksessoppskrift!

 

Historieresymé av Arne Besseberg

Etter at utviklingen av NORA var avsluttet skrev Arne Besseberg et notat som et resymé av hvordan han opplevde prosessen frem til det endelige produktet. Selv om dette notatet på noen punkter er gjentakelser av det som er skrevet ovenfor om utviklingen av NORA, er det allikevel valgt å gjengi Arnes resymé her.

 

UTVIKLING AV NMT MOBILTELEFON VED SIEMENS AS (Historieresymé) 1. Før utviklingsstart De nordiske PTTs har siden starten av 70-årene samarbeidet om felles spesifikasjoner for et nordisk automatisk mobiltelefonnett Med prisnivå og prisforestillinger på midten av 70-tallet, var det klart at dette var et kjempemarked (NOK 3" over 15 år) Appetitten var vekket. I 1976 var Høitomt og undertegnede i München og Milano (SITS/ITALTEL) for å finne en egnet partner som kunne bidra med den knowhow vi manglet (radio) SITS hadde en ny mobiltelefon, men kunne ikke bidra med noe i retning Norden, og alt ble skrinlagt. Høsten 1978. - G. Nilakantan tar kontakt med SAG (WV Üb). LGene i Norden får i desember en telex hvor vi blir bedt om å angi markedsvolum for NMT. Januar 1979. - Bess får G. Nilakantan på tråden. G. N. beklager seg over dårlig respons fra SAG. Et brev i sakens anledning skal være sendt fra SAG til S/Stockholm. For Tele representerer G. N "the missing link" fra 1976 og vi overtar en stund initiativet og får Üb til å arrangere et internordisk møte i München 1.3.79. 1.3.79 møtet. - Til dette møtet var det klart at apparatet ville bestå av: Radiodel med duplexfilter Logikkdel/styreenhet med mikroprosessor og tilhørende software Betjeningsenhet Üb hadde på dette tidspunkt bestemt seg for å gå inn i mobiltelefonområdet igjen, blant annet p.g.a. det forestående nye mobiltelefonnettet i BDR (C-nettet). De var derfor ute etter et LG som kunne ta "die Federführung" av utviklingsprosjektet. Med bakgrunn i S/Ns aktiviteter på PCM-siden, var vi de eneste som både ønsket og kunne overta dette. Vi så jo også produksjonsmuligheter her. Samarbeidsmodellen ble grovt fastlagt: S/N: Prosjektledelse samt utvikling av logikkdel og håndsett S/S: Utvikling av software for logikkdelen. G. N.: Utvikling av radiodelen Partene fikk 1 måned å kalkulere utviklingsaktivitetene på. Beslutningen skulle tas i Oslo 5.4.79. De tre utviklingspartnerne hadde følgende forutsetninger for å ta på seg oppgavene: S/N: Tidligere erfaring fra mikroprosessorbasert utvikling (MICSI) samt gjennomføring av større prosjekter. S/S: Erfaring fra tidligere software-utvikling. P.g.a. tidspress ble det valgt å bygge på en for begge parter kjent prosessor Intel 8085 selv om dette ikke var optimalt sett på bakgrunn av relativt stort strømforbruk. G.N.: G.N. hadde tidligere erfaring fra mikroprosessorbasert utvikling (MICSI) samt gjennomføring av større prosjekter. S/S: Erfaring fra tidligere software-utvikling. P.g.a. tidspress ble det valgt å bygge på en for begge parter kjent prosessor Intel 8085 selv om dette ikke var optimalt sett på bakgrunn av relativt stort strømforbruk. G.N.: G.N. hadde tidligere levert mobiltelefoner til blant annet SRA. Da SRA gikk sammen med Sonab, ble forbindelsene med G. N. brutt med den følge at han var på konkursens rand på dette tidspunkt. Dette var også årsaken til at han tok kontakt med Siemens. G.N. var øyensynlig en bedre tekniker enn administrator og vi fikk tillit til at han kunne få NMT-radiodelen på bena. 5.4.79 Üb-Leitung (Schade) i Oslo. - Wirtschaftliger Produktplan (WPP) etter tysk mønster ble fremlagt: Omsetning over 5 år: pessimistisk 11350 stk. DEM 43'3; optimistisk: 16600 stk. DEM 63'4. 11350 og 16600 stk. representerte henholdsvis 13% og 19% markedsandel. Utviklingskost: DEM 3'3 + knowhow køp og incentiv for G.N.: DEM 1'0 Med basis i det totale kostnads- og inntjeningsbildet ville det pessimistiske alternativet gi VE på 10% totalt for Norden. Det ble denne dagen fattet en "sett i gang"-beslutning fra Üb-ledelsen. 5.4.79 regnes som startdagen for utviklingen.

2. Realiseringsfasen "PROSJEKT NORA" Det ble etablert en ren prosjektorganisasjon etter husets Prosjekthåndbok, med en arbeidsbeskrivelse for hver deltaker. Vi som har vært midt oppe i dette arbeidet, betrakter denne organisasjonsformen samt tilhørende formalisering i startfasen, som en fundamental forutsetning for gjennomføringen. Det ble kjørt en relativt lang spesifikasjonsfase (april, mai, juni, august). Dette er viktig for et stort prosjekt. Under utviklingsfasen ble det også på Vertriebssiden avholdt regelmessige møter som ga input til utviklingen. Da både utviklingsmannskapet (bortsett fra G. N.) og Vertriebssiden manglet kunnskaper om bransjen, var usikkerheten i perioder større enn den ellers ville ha vært. På den annen side prøvde vi å utnytte at vi ikke hadde gammel "ballast". Tidlig i prosjektet ble vi klar over at design og ergonomi var helt sentralt. Derfor ble en designer fra Bang & Olufsen (Dennis) engasjert til å ta seg av håndsettet. ZVW ga også et positivt bidrag til denne (selv om vi holdt på å glemme/ikke visste at ZVW eksisterte)!

3. Risiko/muligheter Risikoen kan deles i følgende hovedpunkter: Utviklingsfasen Manglende bransje- knowhow kunne føre til tabber som ble oppdaget for sent (konsept, kvalitet etc.). Utviklingskoordinering av 3 (4) deltagende land (DK, N, S og D). Produksjonsfasen G. N.s produksjonsopplegg viste seg å være en "garasjeproduksjon". Oslo-produksjonen var ikke i utgangspunktet egnet for denne type produksjon. Utvikling skjedde under sterkt tidspress, d.v.s. produksjonsreproduserbarheten kunne være dårlig. Ikke tilstrekkelig rasjonell produksjon. Salgsfasen Utstyret måtte selges på en form som Siemens ikke var familiær med. Konkurrentene hadde et vel etablert salgsnett. Siemens var totalt ukjent i bransjen. Televerkenes prognoser som alt var basert på, kunne være beheftet med vesentlige feil.

3.1 Følgende tiltak ble gjort for å minimalisere risikofaktorene: G. N. ble engasjert som konsulent og bidrog med sin bransjekunnskap på noen punkter. Kjent mikroprosessor ble valgt, selv om dette ikke var den mest optimale teknologiske løsningen. Siemens AG ved BF engasjerte seg vesentlig på støpesiden (aluminium og plast). BF overtok produksjonen av radiodelen. Tidligst mulig innlevering av utstyr for typegodkjenning hos Televerket. Alle LGene ansatte personer (salgssjefer) med bakgrunn i den salgsform mobiltelefonen forutsatte. Ved en forhandlervennlig politikk i bredeste forstand, søkes gode etablerte forhandlere i bransjen.

3.2 Mulighetene kan sammenfattes slik: Volumet i dette markedet er ca. 4 milliarder 1981-kroner over 10 år (etter de siste prognoser og priser). Et engasjement her må derfor betraktes som "Århundrets sjanse" med muligheter for inntjening som ellers svært sjelden vil være tilstede. Dette produktet kan alene tåle etableringen av et forhandlernett som senere også kan ta opp andre produkter. Det at Televerkene oppmyker sin monopolstilling ved etableringen av nye tjenester, åpner for muligheter for produkter som enkeltvis ikke kunne bære et forhandlernett. Vår Tele-lab. og fabrikk får gjennom dette produktområdet et solid ben å stå på ved siden av PCM-aktivitetene.

 

MEN, Med 8 - 10 konkurrenter som nesten alle har store konsern i ryggen, vil vi ikke få realisert noen av disse mulighetene uten skikkelig dyktighet alle ledd.

 

4. Sluttbetraktninger

Under utviklingsprosjektet arbeidet man etter en modell hvor LGene i Norden skulle inneha en stor grad av selvstendighet og dette gikk blant annet ut på at videre aktiviteter også skulle bæres økonomisk av disse landene.

Når vi nå ser tilbake, var dette en modell ga oss rimelig selvstendighet og ansvar, som igjen resulterte i motivasjon og arbeidsglede. Vårt samarbeid med Stammhus var svært godt og våre samarbeidspartnere, representert ved K. F. Becker, hadde også hele tiden en atypisk holdning i relasjon til hva vi kjente fra før. Hele prosjektet bar preg av på alle måter å være utradisjonelt, og således rådet det en slags pionerånd.

På møtet den 12.12.81 i Oslo viste det seg at "Unternehmer"-lysten og /eller - mulighetene hos LGene var praktisk talt på nullpunktet.

Modellen måtte endres. Dette gikk i retning av at BF, i kraft av sitt verdensansvar, skal finansiere alle (de fleste) prosjekter/produkter vi setter i gang med på utviklingssiden. Dette innebærer at de er med i hele beslutningsprosessen og vi har alt sett holdningsendringer som går i retning av mer detaljstyring. Da ingen nordmann (eller annen nasjon) opplever en detaljstyring/-overvåkning fra vårt Stammhus (eller andre hus) som særlig stimulerende, ser undertegnede her en trussel for fremtiden. Denne trusselen gjelder såvel arbeidsinnsats som produktutforming.

Som et eksempel i denne sammenheng kan nevnes håndsettet hvor vi gikk stikk imot all akustikkekspertise i Stammhus og engasjerte vår egen mann i akustikklabben til G. A. Ring. Vi kom i land slik vi håpet og vårt design kunne beholdes. Dette danner ingen presedens for at Ola Nordmann alltid har rett vis a vis Stammhus, men eksemplifiserer vår mulighet til å gå våre egne veier når vi vet vi har rett. Denne muligheten må også i fremtiden holdes åpen.

Videre har en kvartalsvis oppfølging av både utviklingsaktiviteten samt påløpte kostnader gitt oss en god føling med prosjektets puls.

I prosjekt NORA har i alt 41 personer fordelt på 4 land vært engasjert. I tillegg kommer ressurser fra salgs- og policy-siden.

 

Oslo, 12.10.81

A. Besseberg

Siemens NOVA

Utvikling av følgemodellen startet med de samme aktørene som før. Nå hadde vi styrket vår egen softwarekompetanse, så vi trengte ikke svenskene lenger. På UHF-siden hadde stamhuset selv bygget opp kompetanse, slik at vi helle ikke hadde behov for danskene. Dermed ble det et prosjekt mellom oss og den nyetablerte utviklingsavdelingen i München. Det ble i løpet av halvannet år oppnådd vesentlige forbedringer, spesielt på den mekaniske siden og dermed på pris, vekt og størrelse. Gjennom ny kretsdesign kom antall kort og komponenter samt strømforbruket, ned på et minimum.

 

Da det nye apparatet, som fikk navnet Siemens NOVA, var salgsklart, manglet vi et komparativt fortrinn for å kunne hevde oss blant konkurrentene. Og ideen kom. Jochen syntes det var et problem å finne fram til de telefonnumrene som trengtes når man skulle ringe fra bilen. Det fantes riktignok en kortnummerfunksjon på alle mobiltelefoner, men ville det ikke være lettere å bla i et eget navneregister?

Ring Per på P-E-R

Slik så den ut annonsen for Siemens NOVA, mobil-telefonen som i 1984 representerte en verdensnyhet

Nummeret til ”Per” skulle ligge bak navnet PER på displayet og skulle finnes i en elektronisk telefonbok inne i mobiltelefonen. Vi søkte Televerket om dispensasjon - tastaturet måtte jo forsynes med bokstaver, og displayet måtte kunne vise bokstaver. Og vi fikk tillatelse. Godt skjult bak en funksjonsknapp, slik at vanlige brukere ikke skulle forvirres, kom så nyheten: ”Ring Per på P-E-R”. Siemens NOVA ble en formidabel salgssuksess. Dens popularitet kan best beskrives ved at alle konkurrentene innen relativt kort tid, kunne tilby samme funksjon.   På mange måter var den nye Siemens NOVA forut for sin tid, med avanserte funksjoner som for eksempel dataoverføring mellom dataterminaler. Allerede våren 1984 gikk den i serieproduksjon, og skapte stor etterspørsel. Dessverre oppsto en del flaskehalser i leveranseprosessen, og dermed ble det mange forhandlinger med våre nordiske LGer om kvoter osv. I mellomtiden var Motorola kommet sterkere inn på NMT-markedet, og satte over natten ned prisene med 50%! I den tiden mistet vi vår rolle som markedsleder.

Mobiltelefonproduksjonen avsluttes i Norge

I Tyskland hadde man begynt med et 450 MHz-system, det såkalte C-nettet. Stamhuset engasjerte seg sterkt, og lanserte mobiltelefoner for C-nettet etter samme konsept som vår NOVA. Men disse apparatene ble produsert på fabrikken i Kamp Lintfort i Tyskland. En stund foregikk produksjonen parallelt, men prisfallet i markedet gjorde det nødvendig å forene kreftene. På et møte våren 1985 tok vi (Jemtland, Bø og Besseberg) opp problemstillingen rundt produksjonen og nødvendige seriestørrelser, med Üb BF. BF fikk ”valget” mellom å legge sin produksjon til Norge eller ta over vår produksjon. Det endte med at all produksjon ble lagt til Tyskland. Dette var selvsagt leit for oss, men de økonomiske realitetene måtte bli bestemmende. Da mobiltelefonproduksjonen ble avsluttet hos oss i mars 1986 var det blitt produsert ca. 20.000 telefoner.

 

Det er med ikke liten stolthet vi kan se tilbake på mobiltelefonens pionertid hos oss, noe som førte til at Siemens AG kom på banen som en betydelig mobiltelefonprodusent på verdensbasis. I ettertid kan man fundere på hva som ville ha skjedd hvis Siemens hadde gjort sine investeringer i det norske (nordiske) miljøet i stedet for i Tyskland.

Resultattall for mobiltelefonen fra 1980/81 til 1985/86

År	Omsetning   (Oms)	Brutto- fortjeneste (VSp)	Felles- kostnader (GK)	Salgs- resultat (VE)	Totalresultat   (WE)
80/81	1'179	- 0'073	2'368	- 2'441	- 2'441
81/82	56'158	13'645	14'495	- 0'850	- 1'850
82/83	66'248	13'438	18'453    1)	- 5'015	- 5'815
83/84	68'573	20'545	18'438    2)	0'309	- 1'391
84/85	23'000	11'600	12'500	- 0'900	- 0'990
85/86	46'800	14'100	17'200	- 3'200	- 2'400

1) inklusive bidrag fra BF 5'0, 2) Inklusive bidrag fra BF 5'5

Hilsningsbrev fra Karl-Fritz Becker

I Siemens Interns jubileumsnummer (nr. 5/1998) til 100 års jubileet for Siemens i Norge mottok man et hyggelig hilsningsbrev fra Karl-Fritz Becker. Brevet var langt, så i Siemens Intern ble det gjengitt noen avsnitt.

Karl-Fritz Becker nyter i dag sitt otium, blant annet i de store skoger rundt Stockdorf