Telefonteknikk
Fra 1960 åra hadde Bjørn Dahlberg ansvar for Gruppe 42 Telefonteknikk. Gruppe 42 var organisert under avdeling 40 (Svakstrømsavdelingen) som ble ledet av overingeniør Thor Rustan. Tilholdsstedet var på dette tidspunktet i Rosenkrantz gt.11 i sentrum av Oslo.
|
Telefonområdet sammen med fjernskriver, transmisjon, rørpost, uranlegg og brannvarslingssystemer var sentrale produktområder innen Svakstrømsavdelingen.
Ca. 30 svakstrømsmontører sørget for montasje, idriftsettelse og service. Anleggsvirksomheten hadde Odd Eriksen og Arne Enersen ansvaret for. I underetasjen var telefonsentralen og montørene med Oskar Hansen i spissen. Et nærmest et fast ritual for disse var at kaffepausen ble inntatt på ”Kaffestugo” på Bondeheimen som lå rett i nærheten.
Siemens hadde levert telefonsentraler siden før krigen og måtte remontere en rekke Wehrmacht-sentraler, blant annet datidens største hussentral på Akershus Festning med kapasitet på 1300 abonnenter.
|
Bjørn Dahlberg |
I 1950-60 åra var det stor aktivitet og mange leveranser. Eksempler på dette er sentraler for Forsvaret til Bodin leir, Reitan, Setermoen, Eggemoen, Helgelandsmoen og Husebyleiren. Siemens hadde en tid over 1000 telefonsentraler (PABX) i drift i Norge. Det ble også levert en del til skip i den norske handelsflåte, som førte til service World Wide.
Bjørn Dahlberg ble ved omorganiseringen i 1971 leder for avdelingen for Anleggsavvikling og Service hvor han selv hadde ansvaret for montasje og service. Verkstedet i denne avdelingen ble ledet av Robert Garvang. På midten av 70-tallet tok Leif Halvorsen, som da kom fra Utviklingsavdelingen, over Telefoni UB N Fg med Metro-prosjektet som hovedaktivitet. Senere, da Leif Halvorsen sluttet i Siemens, tok Thore Bratlie over ansvaret for dette området.
Digitale PABXer
|
Første forespørsel på Digital PABX kom fra Forsvarets Fellessamband (FFSB) for NATO på Kolsås. Etter mange diskusjoner med Stamhaus ga vi tilbud, og fikk oppdraget for levering i 1983/84. Dette var i skarp konkurranse med STK som hadde utviklet en digital sentral egnet for forsvaret i Norge.
Jakob Stette stod for ”Compliance” behandlingen mot FFSB/NATOs krav-spesifikasjoner, og senere alle akseptanse-tester hos NATO/Kolsås. Vi var svært stolte av dette oppdraget, og STK var tilsvarende skuffet.
|
I Siemens Intern nr. 1 i 1985 sto dette notatet |
Vi var svært opptatt av å få delta i PABX markedet når Televerkets monopol ble frigjort. 12. desember 1984 ble Siemens Digitale PABX HICOM (”En INOVATOR für die Zukunft der Bürokommunikation”) lansert i München på hotell Bayerischer Hof med Franz Josef Strauss i spissen. Tor Jemtland, Søren Engebretsen og Inge Bø fra Siemens samt Overingeniør Haugli fra Televerket deltok. Det var et stort arrangement. Vi nordmenn syns det var litt flaut å se hvordan tyskerne oppførte seg med stående applaus da Strauss kom inn.
Siemens valgte på dette tidspunktet ikke å satse på Hicom for det norske markedet. Vi ville isteden planlegge og forberede oss på å markedsføre PABX-hussentraler fra Siemens ATEA i Belgia.
OMNI-PABXer
I 1987/88 ble PABX-markedet i Norge frigitt, og vi var klar til å lansere OMNI PABX fra ATEA i Belgia.
|
Øystein Narvhus ble satt til markedsføringsoppgaven av OMNI sentralene. Jakob Stette sto for typegodkjenningen i Norge i henhold til kravspesifikasjonene fra TBK (Televerkets Bedrifts Kommunikasjon). Alle verifikasjonstestene på de aktuelle versjonene ble gjennomført på Linderud. Les mer, Vedlegg 30.
OMNI digital PABX med integrering av tale- og dataoverføring kunne leveres til bedriftsmarkedet i forskjellige versjoner S1S, S1og S3, med kapasitet fra 256 til 2048 linjer. I september 1988 kunne vi fastslå markedssuksess for OMNI sentralene. Disse fikk en god plass i markedet for større telefonanlegg i løpet av kort tid etter at monopolet ble opphevet. |
Øystein Narvhus |
Blant kundene var Volvo, Bedriftsøkonomisk Institutt, Ocè-Norge A.S, Teknologisk Institutt, Frei kommune og Transportøkonomisk Institutt.
I Signaler (Siemens markedsavis for kommunikasjon og data) for februar 1988 sto blant annet denne artikkelen:
Men OMNI aktiviteten varte ikke så lenge. 11.aug. 1993 ble det i møte med PN/ Hr. Schmücking, Inge Bø og Arne Besseberg vedtatt å legge OMNI-aktivitetene på is i påvente av at Hicom skulle bli tilpasset det norske marked.
Hicom til Norge
Jan Herstad som hadde arbeidet i Hicom miljøet i Stamhaus, utarbeidet et tilbud på Hicom i nettverk til Universitetssykehuset i Trondheim, inkludert ISDN. Dessverre ble det ikke noe av, og Hicom hadde kanskje problemer med den raske teknologiutvikling på dette området.
HICOM til Gardermoen
Da leveransene til den nye flyplassen på Gardermoen ble aktuelt ble HICOM endelig klargjort også for det norske markedet. Siemens fikk oppgaven som totalintegrator, dvs. ansvarlig for at alt som skulle leveres av data- og kommunikasjonsutstyr på flyplassen, virket sammen uavhengig av leverandør. Dette omfattet blant annet 1000 km kabling, 2500 høyttalere og 9000 porter på telefonisiden (9 Hicom-sentraler samt en omfattende DECT-installasjon). Kontrakten på Gardermoen representerte et markedsmessig gjennombrudd for HICOM-telefonsentralen i Norge.
HICOM til IBM/NIT
22. desember 1995 inngikk IBM/NIT en avtale med Siemens AS, Divisjon Telecom, om leveranse av HICOM hussentraler til NITs lokale organisasjonsenheter som finnes spredt på flere lokasjoner rundt om i Norge. Første fase av utbyggingen skulle være ferdig til 1. april i 1996 og hele leveransen være fullført i løpet av året. Omfanget var 7 HICOM-sentraler som ble knyttet sammen med ca. 1000 telefonlinjer.
HICOM meglersystem til Oslo Børs
|
14. februar i 1997 tok Oslo Børs i bruk et avansert megler-system med basis i Siemens HICOM-sentraler. Dette var et system som gjør at meglere kan stå i kontinuerlig kontakt med hverandre uavhengig av om man befinner seg i London, Stockholm eller Oslo. Opsjonssjef Henning Dokset i Oslo Børs ble i den anledning intervjuet av TLCstikka (nr. 1/97). Han kunne fortelle om viktigheten av at når noen roper på åpen linje fra London eller Stockholm er det viktig at alle børsmeglerne får med seg denne informasjonen. Kravet til kontinuerlig driftstid og kvalitet på systemene var vesentlig ved utvelgelsen av leverandør, og når det gjelder meglersystemet fra Siemens har det ekstremt god driftstid, påpekte han. Under testfasen av systemet oppdaget relativt man fort at ingen andre tilbydere kunne vise til samme standardfunksjonalitet som Siemens. |
HICOM fra Siemens er tilpasset brukernes behov, sier opsjonssjef Henning Dokset ved Oslo Børs (til venstre). Sammen med Hallstein Vollan fra Siemens prøver de ut det nye megler-systemet |
Offentlige digitale telefonsentraler
|
En forespørsel fra Teledirektoratet på offentlige digitale telefonsentraler var ventet i 1982. Siemens ville her også få anledning til å delta, og vi måtte forberede oss på dette. Vårt håp var å komme inn som 2. leverandør.
Presentasjon av EWSD for Teledirektoratet (TD) og Televerkets Forskningsinstitutt (TF) ble gjennomført på Linderud i mars i 1981 med ca. 30 deltakere tilstede, blant annet Hr. Weikert, Hr. Skaperda og Hr. Andersen fra Siemens AG. Televerket stilte med Bjørn Gladsø, Rolf Haugen og Jan Engebretsen i spissen. Vi fikk særlig god respons fra TF som mente at EWSD var et svært moderne system. TD ville imidlertid fortsatt helst prioritere STK og EB.
Vi, EB, STK, NEC og Philips fikk i juli 1982 forespørsel fra TD. Etter grundig gjennomgåelse av prosjektet avstod Siemens fra å gi tilbud av følgende grunner, gitt i brev fra Tor Jemtland til generaldirektør Kjell Holler (se dokumentet til høyre). |
 |
TD forstod dette godt i og med at Siemens måtte ta nye store investeringer på 10-15 millioner DEM med omfattende tilpasning og produksjon, og at EB og STK tradisjonelt stod så sterkt i Norge på dette feltet.
Anbud på offentlige digitale sentraler for Televerket.
I 1989 sendte Televerket ut en internasjonal anbudsinnbydelse på telefonsentraler. Siemens satset mye på å vinne denne kontrakten med EWSD-konseptet.
Arne Besseberg tok på seg prosjektansvaret med Inge Grønbekk som prosjektleder. Inge Bø hadde ansvaret for forholdet til media.
|
Johny Almvang (reklamesjef) var svært aktiv med oppfinnsom reklame, og vi ga i denne sammenheng også ut bladet «SIGNALER».
Gjennom kontakten Jan Rosén trakk vi inn FAFO v/Terje Rød Larsen og Gudmund Hernes for å sikre nettverket mot det politiske miljøet. Vi hyret også inn en informasjonsmegler som vi imidlertid etter en tid ga sparken.
Med Søren Engebretsen i spissen arrangerte vi 26. nov - 2. desember 1989 sammen Siemens AG. (ØN- Kommunikationsnetze) en informasjonstur til EWSD TRANSATLANTIC SEMINAR med representanter fra media, politiske partier, LO og NHO, til Siemens FOU-sentre i München og Boca Raton i Florida i USA. Programmet i München var: Siemens - The Technological Innovator, Trends in European Public Switching.
Det var innlegg fra Bundeskanzler a.D. Mr. Willy Brandt:Det Europeiske Hus- nøkternt optimist når det gjelder demokratiseringsprosessen i Øst-Europa. |
Reklameplakat i kredittkortstørrelse |
Bildet viser fra venstre: Willy Brandt, Inge Bø, Tor Jemtland og Magne Lein fra Polyteknisk Revy |
Etter USA-turen kom det mange interessante innlegg fra journalister som hadde vært med på TRANSATLANTIC SEMINAR-reisen.
Klassekampen: Ingeniørnytt: Siemens viser muskler innen ISDN. Polyteknisk Revy: |
I Teknisk Ukeblad kunne man også lese artikkelen om: Outsideren Siemens:
Mens Alcatel STK og Ericsson er velkjente aktører i det norske market, har Siemens vandret i skyggen. På samme måte som Alcatel STK, ser Arne Besseberg for seg at Siemens kan være motor for elektronikk i Norge. Siemens prioriterer fremtidsrettede arbeidsplasser, og vi vil samarbeide med norske innovasjonsmiljøer og mindre firmaer innen høyteknologi. Men uten telekontrakten fikser vi ikke det, da er Siemens televirksomhet i Norge i fare, sier Besseberg
Siemens utarbeidet et svært omfattende EWSD tilbud som med full musikk fra Siemensorkesteret ble levert til Televerket.
15. juni 1990 besluttet styret i Teledirektoratet at EB/Ericsson fikk GSM, men med ny forhandlings-runde med «storeslemmen».
Det ble i forbindelse med EWSD-tilbudet, og spesielt tiden rundt de dagene da avgjørelsen falt, laget en sang som godt beskriver stemningen i disse dagene (se nedenfor).
|
Akt I
15. juni:
Nå dagen
er kommet med brask og med bram
MEN -
Vi har tro på vårt system |
Akt II
etter kl. 13.00: Med strittende
lokke og stirrende blikk
Et enstemt
Styre avgjort har beslutning ikke å fatte - |
3. juli 1990 tar Teledirektoratet den endelige beslutningen, og stemningen på Linderud var ikke særlig god.
|
Akt III
3. juli Ja, dette
er drama av ypperste slag -
Ja, stemningen,
den er unektelig blitt ganske laber |
En spent gjeng som venter på avgjørelsen |
Ja, kontrakten tapte vi, og dermed ble videre aktiviteter på dette området skrinlagt. Men kompetansen kunne vi bruke senere mot NETCOM. Dette la nok grunnlaget for suksessen der!
Under evalueringsprosessen i Televerket fikk alle tilbyderne 3 ganger ”tilbud” om å justere sine priser, noe vi benyttet oss av. I ettertid har det blitt kjent at i motsetning til Siemens og Alcatel, justerte Ericsson aldri sine priser.
Vi hadde satset mye på å ro kontrakten med Televerket i land, og mange spørsmål dukket opp i etterkant av beslutningen i TD. Hvordan ville det gå for oss fremover? I denne anledning ble Arne Besseberg intervjuet i Siemens Intern i augustnummeret i 1990.
Telefonapparater
Gjennom tidene har vi forsøkt å få Stamhaus til å tilpasse telefonapparater til det norske marked. Så lenge Televerket hadde monopol med EB som hovedleverandør var det umulig. Ved privatisering og opprettelsen av TBK så vi muligheten. Markedet var på 300.000 - 400.000 stk. i året. Tastafonen til EB/Ericsson var utviklet for og tilpasset de særnorske linjekravene. Jakob Stette ga informasjon til UB N Fg i München og diskuterte de tekniske spesifikasjoner for det norske markedet, og skaffet også en norsk modell til undersøkelse i München. Men det ga ikke resultater for videre fremstøt på det norske markedet.
I sammenheng med OMNI hadde vi ikke telefonapparater tilpasset det norske markedet. Dette var et hovedtema under et besøk i Norge høsten 1988 av UB K toppledelsen Dr. Kessler og Dr. Kühne. I tillegg var vi høsten 1992 på besøk i München sammen med Thon og Johansen fra TBK uten at dette ga umiddelbare resultater
Inge Bø og Arne Besseberg hadde møte med PN KE august 1993 med følgende konklusjon:
Vurdere situasjonen på nytt når neste generasjon snorløs telefon (Cordless Gigaset) ville komme på markedet i 1994/95. Siste del av 90-årene kom vi inn på det norske marked med Gigaset og lyktes godt med den.