GSM – ny tidsalder for telekommunikasjon i de fleste land

GSM (Global System for Mobile Communication) er et internasjonalt mobiltelefonsystem som muliggjør bruk av samme telefon i alle land som har GSM. Dette var ikke mindre enn en revolusjon innen mobil kommunikasjon og foranledningen til dereguleringen av telekommunikasjonsmarkedet i mange land. Kinneviks konsernsjef, Jan Stenbeck (som på den tiden sto bak TV3 og dessuten var storaksjonær i NORA Industrier) lanserte ideen om NetCom. Trygve Tamburstuen ble engasjert til å lede utredningsarbeidet. På dette tidspunktet var Leif Frode Onarheim styreformann i NetCom. Tamburstuen ble prosjektleder og senere styreleder i selskapet. Samferdselsdepartementet var i 1989 avventende og usikker på om det skulle etableres konkurranse på offentlig telekommunikasjon i Norge. De var mer eller mindre avhengig av hva Televerket mente. I Dagens Næringsliv for onsdag 19. april 1989, kunne man blant annet lese følgende om det nye selskapet NetCom, som her ble karakterisert som Televerkets nye fiende, og deres tanker fremover (utdrag av artikkelen i Dagens Næringsliv):

 

NetCom A/S er det nye selskapet som for alvor tar kampen opp med Televerket. Selskapets skjebne avgjøres av konsesjon til å drive mobiltelefonnett i Norge. Eierne, Kinnevik, Nora og Orkla gir prosjekt og myndighetene frist til våren 1990, før dødsdom eller overlevelse bestemmes. For ett år siden startet Noras storaksjonær Kinnevik sine sonderinger i Norge. For ni måneder siden ble administrerende direktør Leif Frode Onarheim kontaktet. Nå er NetCom stiftet.

 

- Vi synes prosjektet er interessant fordi vi er store brukere av mobiltelefoner. Orkla ble med på grunn av medie-satsningen og fordi det trengs finansielle muskler hvis prosjektet blir et resultat, sa Onarheim da det nye selskapet ble presentert i går. Aksjekapitalen i NetCom er på 300 000 kroner, hvor Orkla Borregaard, Nora Industrier og Comvik International (eiet av Kinnevik) har en tredjedel hver.

 

NetCom fremmer konsesjonssøknaden for å være driftsklar i 1991. Søknaden går ut på å bygge opp et nett som dekker hele Norge. Det planlegges to til tre hovedsentraler og 300 til 400 basestasjoner. Nettet skal gradvis bygges ut etter behov. Driften av nettet krever en organisasjon på mellom 100 og 150 ansatte. - det kan tenkes at Nora går ut hvis ikke prosjektet lenger er interessant, sa Leif Frode Onarheim. Trygve Tamburstuen, tidligere administrerende direktør i oljeselskapet Arco, er engasjert som prosjektleder av NetCom. - Norge har produksjon av mobiltelefonutstyr, som er viktig å få utviklet. Et nytt mobiltelefonnett vil gi den norske virksomheten større muligheter, sier Tamburstuen.

 

Utviklingen i andre land gikk imidlertid klart i retning av opphevelse av telemonopolet og det var også denne strategien som til slutt vant frem i Norge. I Stortingsmelding nr. 49, 1989-90 ble det fastslått at Televerket skulle være en av to aktører på dette markedet, sammen med et privat selskap.

 

Stortinget vedtok 14. juni 1990 at det skulle etableres konkurranse på å eie og drive de nye GSM-nettene i Norge. NetCom AS (karakterisert som «Snøballen som overlevde helvete») ble etablert av Orkla Borregaard AS, Nora Industrier AS og Comvik International AS (Kinnevikgruppen, Sverige), hver med et eierskap på 33 1/3 %. Søknaden om konsesjon for etablering og drift av et GSM-nett ble sendt Samferdselsdepartementet 15.10.1990. NetCom fikk konkurranse av 3 andre selskaper hvor de viktigste var Normobil AS (eid blant annet av Norsk Hydro, Kreditkassen, Postverket og Bell Atlantic) og Det norske Mobiltelefonkompani (Bergensbasert). Tidligere TBK-sjef Jan Engebretsen ble engasjert som daglig leder i Normobil.

 

Etter mye frem og tilbake med store forsinkelser i beslutningsprosessen i regjeringen (med Kjell Opseth som Samferdselsminister) om hvilket selskap som skulle få lisensen, tok Gro Harlem Brundtland selv over prosessen, og 31. oktober 1991 fikk NetCom lisensen. Om prosessen da Kjell Opseth ble satt under "administrasjon" kunne man lese i en artikkel i ComputerWorld nr. 30 1991 (les mer, Vedlegg 40).

 

Siemens hadde tapt telefonsentralkontrakten til Televerket og så på GSM som et veldig interessant område for fremtiden, og valgte på et tidlig tidspunkt å gå sammen med NetCom A/S og arbeidet sammen med selskapet i ulike fora for at de skulle få lisensen.

 

For å spare tid fikk Netcom allerede på sommeren 1990 ved hjelp av Teleplan, utarbeidet dokumentet «Invitation for Bid» som ble sendt til Siemens ultimo august 1990. Vel et halvt år etter at Netcom fikk tildelt lisensen (31.10.1991), signerte Siemens kontrakten med Netcom 21.05.1992. Avtalen med NetCom ble selvsagt også omtalt i pressen (les mer, Vedlegg 41).

 

Tilbudsprosessen internt i Siemens bød jo også på litt dramatikk idet vi holdt på å miste hele prosjektet i startfasen. Forespørselens del på mobiltelefonsentraler og basestasjoner ble oversendt til Siemens AG som lovet å gi tilbud. Da Arne Besseberg på gjennomreise tilfeldigvis stakk innom WV ÖN i München en fredag ettermiddag på høsten 1990 var derfor overraskelsen stor da beskjeden kom om at den forespørselen hadde Siemens sendt over til Philips som de hadde et samarbeid med på basestasjonssiden (uten å informere oss!). Philips skulle tilby alt. Etter alt det arbeidet vi hadde gjort i Norge (Philips hadde jo ikke vist seg i markedet) var dette ikke mindre enn en katastrofe. Besseberg forlangte umiddelbart å få et møte med Dr. Hardt, sjef WV, og fikk det samme fredag ettermiddag. Dr. Hardt ble satt inn i situasjonen og på det sterkeste anmodet om å reversere beslutningen. Dette ble gjort en av de nærmeste dagene, og vi var igjen på rett spor.

 

Forespørselen til Siemens var basert på at vi skulle tilby et turn-key prosjekt, dvs. levering av et nøkkelferdig nett. Dette innebar at foruten levering og idriftsettelse av alt nettverkutstyr som mobiltelefonsentraler og basestasjoner, skulle vi også levere all nettverksplanlegging og radioplanlegging (dvs. finne den optimale plasseringen av basestasjonene). Videre inngikk såkalt «civil works» dvs. bygging av alle basestasjonsfundamenter og master for antennene samt fremforhandling av avtaler med grunneierne der basestasjonene skulle stå.

 

 

For ikke å tape tid, startet Siemens allerede i mars 1991 kontraktsforhandlinger med NetCom/Teleplan. 1. august 1991 mottok vi Letter of Intent fra Netcom. Det var da i mellomtiden blitt klart at vi skulle levere basestasjoner fra Motorola. 31.10.1991 mottok Netcom lisensen fra regjeringen og 21.05.1992 ble kontrakten mellom Netcom og Siemens underskrevet. Artikkelen til høyre er hentet fra Siemens Intern nr. 3 1992, og viser en smilende (bredt glisende) Arne Besseberg etter at kontrakten med Netcom er undertegnet.

 

Hele GSM-prosjektgruppen ble fotografert i skråningen foran høyblokka hos Siemens på Linderud og prydet forsiden på Siemens Interns juninummer i 1992 etter at kontrakten med Netcom var undertegnet.

 

Bak fra venstre: Rolf Erik Lervik, Svein Ole Egge, Pål Eriksen, Tor Hofstad, Arne Pedersen, Arne Besseberg, Grete Normann, Johnny Braathen, Stein Bjørntvedt, Rune Haugen, Karin Korsell, Jan Erik Hammerstad. I midten fra venstre: Per Nyseth, Geir Knudsen, Tommy Barkenes, Manfred Kleinschmidt, Berit Østengen, Hans J. Schwarz, Foran fra venstre: Svein Vanebo, Per F. Ecker, Per Arne Henæs, Finn Bakken, Volkmar Kelle, Bodil Erring.

 

Basert på Siemens switcher og Motorola basestasjoner bygde Siemens et landsdekkende mobilnett i perioden 1992-96. Dette var en formidabel jobb. Det var ikke bare selve nettet som skulle bygges med de forskjellige nettkomponenter som switcher (telefonsentraler), basestasjoner, kontrollområder for grupper av basestasjoner, fundamenter for basestasjonsmaster i både urbane og mer regionale strøk inklusive fjellområder, man måtte også forhandle frem avtaler med alle typer eiere av grunnen basestasjonene skulle stå på. Dette kunne være en meget «langdryg» affære. Etter at den første del av nettet var på plass, ble det fortetninger av basestasjoner for å kunne avvikle en stadig økende trafikk.
 

Etter hvert ble nye tjenester som Prepaid, Trådløs bedrift etc. utviklet på vår IN-plattform (IN, Intelligent Network).

Uavklarte forhold på eiersiden gjorde også sitt til at finansieringen av NetCom gikk svært tregt. Siemens hadde levert utstyr og tjenester for over 100 millioner kroner før betalingene begynte å komme. Dette forårsaket en del søvnløse netter for mange, men Siemens AG var hele tiden sterkt involvert. Det var i en slik situasjon godt både for Siemens i Norge og også NetCom å ha en solid forretningspartner som både hadde evne og vilje til å ta en slik risiko.

Som det står i NetComs 10 års jubileumsbok:
«Jobben med å få på plass flere permanente investorer startet umiddelbart etter tildelingen (av lisensen), og den viste seg å bli minst like hard som kampen om å få lisensen. Etter flere sonderinger og intens aktivitet, landet vi med Singapore Telecom og Ameritech (USA), i tillegg til Kinnevik og Nora-Orkla. Nettet og organisasjonen ble bygget fra høsten 1992 til åpningen 27. september 1993. (……) Alt ble gjort for å bli operative så fort som mulig. Det ble forhandlet frem leverandørkontrakt med Siemens. De tok mange store sjanser og bidro på alle mulige og umulige måter – som de har gjort siden.»

 

Pressemeldingen gjengitt ovenfor, ble utgitt etter at kontrakten med Netcom var signert.

 

I tillegg til tekniske og administrative utfordringer, ble det også en periode en del kulturelle utfordringer med et eierskap fra 3 verdensdeler. Ikke minst var det svært delte meninger om hvordan et nett skulle radioplanlegges. En av eierne mente for eksempel at det var nok med 4 basestasjoner i Oslo (!). Men etter hvert så var det våre prinsipper som slo igjennom. Vi hadde jo ansvaret gjennom kontrakten og vi hadde gått til anskaffelse av et meget godt og avansert planleggingsverktøy fra Storbritannia. Jan Erik Hammerstad gjorde her en flott jobb.

Telecom Revy foretok en test av nettet til de konkurrerende parter to netter i første uken i august 1993 (rett før offisiell åpning av nettene) med følgende testresultater:

Utendørs dekning: NetCom bedre enn Tele-mobil Utendørs Innendørs dekning: NetCom signifikant bedre enn Tele-mobil

Dette bidro til at NetCom fikk et godt renommé og kvalitetsstempel fra starten av (svært viktig!). Etter 5 år hadde NetCom 420 000 kunder.

 

En del viktige milepeler i Netcom-prosjektet slik de fremkom på en presentasjonsfolie:

Turnkey Contract signed                                                           21.05.92 Radio planning, Network planning, Civil WorksSSS, BSS, OMC-delivery, Optimization and Project Management

Scope of works Phase 1: 1 MSCL (12.000 subscribers)               1 OMC, 9 BSC, 100 BTS               1 HLR/AC (100.000 subscribers)                                  01.07.93 Phase 2: 1 MSC (37.000 subscribers)               1 OMC, BSC, 180 BTS                                                 01.12.93

Site Construction started                                                           Nov. 92

MSC-Oslo installed                                                                    Jan.-Feb. 93

First call                                                                                   22.02.93

1 BSC and 15 BTS installed and integrated                                  per 20.03.93

ITUP Test to PSTN                                                                      week 9.93

OMC-R installed                                                                         March 93

International Roaming Test (Comviq)                                          March 93

Funcional acceptance test of 1MSC+1 BSC +8 BTS                       May 93

Optimalisation and Coverage test of: 1 MSC + 7 BSC + 83 BTS     June 93

Ready for Service with friendly users 83 BTS                               01.07.93

Coverage for ca. 60% of Norwegian inhabitants: Oslo, Østfold, Vestfold, Bergen, Haugesund, Stavanger

 

Ameritech kjøpte etter hvert Tele Danmark og de la inn et fiendtlig og dårlig bud på NetCom første halvdel i år 2000. NetCom nektet å selge seg til Tele Danmark og det ble jobbet med å få inn andre eiere. Senere på året overtok Telia Sonera NetCom for en pris som lå 8 milliarder kroner over Tele Danmark sitt bud!

Lederne som satt i førerstolen i NetCom etter dereguleringen av telekommunikasjonsmarkedet i Norge var (kronologisk): Trygve Tamburstuen ble første styreleder og Bernt Christiansen ble første administrerende direktør, Gert Munthe (08.1993 – 05.1998), Terje Christoffersen (06.1998 – 05.2001), Barbara Thoralfsson (06.2001 – 09.2005), August Baumann (10.2005 – 12.2014).

SWAP-prosjekter

På radiosiden var ikke NetCom 100% fornøyde med Motorolas basestasjoner, og i 1996 tegnet de en kontrakt med Nokia om levering av basestasjoner fra Møre og nordover, mens de flyttet Motorola-utstyret og brukte det til fortetninger i Sør-Norge. Misnøyen med Motorola ble større utover i 1996 og 97, og etter hvert sendte de ut en forespørsel til Ericsson, Nokia og Siemens om å skifte ut dagens basestasjoner som etter deres mening hadde langt for høy feilrate. Siemens hadde i mellomtiden utviklet sine egne basestasjoner i Italia med meget høy pålitelighet, og disse dannet basisen for vårt tilbud mens Motorola tilbød sitt eget utstyr direkte til NetCom.

Etter en rask evaluering ble Siemens valgt som leverandør av det nye nettet. Arbeidet som ble satt i gang i april 1998 med forberedelser og trening, fikk prosjektnavnet SIGMA. Det første kontroller-området ble skiftet i midten av mai, og etter en del justeringer kom prosjektet i gang i slutten av juni 1998. Det var et klart fokus på framdrift. Og for å holde tidsplanen, var det på høsten og vinteren 1998/99 mer enn 100 personer engasjert i prosjektet som samtidig jobbet i to separate områder av landet. Prosjektet var ferdig i mai 1999 etter 1 år med hardt arbeid og hele NetComs mobilnett i Sør-Norge (960 basestasjoner) var skiftet ut.

Prosjektet som var det første store swap-prosjektet vårt, var meget vellykket og ble brukt som en standard innen Siemens mobilverden, og mange av prosjektdeltakerne ble med på å dra i gang andre swap-prosjekter for Siemens i utlandet.

Siemens andre store swap-prosjekt, OMEGA-prosjektet, ble også en stor suksess. Prosjektet byttet ut alle Nokias basestasjoner, dvs. på nordvestlandet og i Nord-Norge samt oppgraderte/byttet ut radioenhetene på Siemens basestasjoner i NetComs nett. Alle leveranser ble utført i henhold til opprinnelig plan og med kvalitet i henhold til kontrakten.

 

Fase 1 av prosjektet, swap av alle Nokias basestasjoner, startet i mai 2004. Siste swap ble utført 10.juli 2005. Prosjektleder her var Arild Ellingsrud.

Fase 2 av prosjektet, EDGE-oppgradering av Siemens basestasjoner, ble utført i perioden januar 2006 til juni 2006. EDGE-teknologien gjorde det mulig med rask dataoverføring over GSM. Prosjektleder for fase 2 var Rune Dalen.

 

Fase 1: 1204 Nokia basestasjoner skiftet ut (swappet). Prosjektverdi ca. 150 mill. NOK

Fase 2: 692 Siemens basestasjoner oppgradert til EDGE (Enhanced Data rates for GSM Evolution). Prosjektverdi ca. 100 mill. NOK. Høy fokus på HMS

 

Ved endt prosjekt hadde Siemens 100% av NetComs mobilnett inklusive switchene (MSCene).

 

Bildet over: Fra en stasjon på Haukelifjell Bildet til venstre: Montasje av mast for en basestasjon

 

Netcom og Siemens sammen om UMTS

Netcom ble sommeren 2000 kjøpt opp av Telia og det var således litt mer spennende hvorvidt vi ville klare å beholde posisjonen vår hos Netcom – etter 9 års samarbeid. 24.november 2000 gikk det et tilbud til Telia i Sverige. Dette var et pan-nordisk tilbud som gjaldt både Norge, Sverige, Finland og Danmark. Divisjon I & C kunne imidlertid underskrive kontrakten med Netcom 9.mai 2001. Allerede 16. juli samme år ble de første prøvesamtalene gjennomført på UMTS-nettet (UMTS, Universal Mobile Telecommunications System, 3. generasjons mobilnett, ofte kalt 3G-nett). Siden UMTS går på den dobbelte frekvensen av 1. generasjon GSM-nett, måtte det bygges en betydelig fortetting av basestasjoner. Konsesjonsbetingelsene fra november 2000 pålegger Netcom å ha deler av nettet i drift allerede i desember 2000. Norge blir med sitt tempo i utbygging av 3G-nettet et av de første land som setter i drift et UMTS-nett. Spesifikasjonene for telefonene som skulle nyttiggjøre seg det nye nettet, forandret seg stadig slik at telefonene ble sterkt forsinket. Per Arne Henæs hadde ansvaret fra Siemens side for utbyggingen av UMTS-nettet.

 

Det var to aktører til på markedet i Norge på denne tiden. Det var Broadband Mobile og Tele 2. Broadband Mobil (eiet av Enitel) gikk konkurs før de rakk å starte utbyggingen, og Tele2 vurderte å trekke seg (men overlevde).

Radioplanlegging globalt

Basert på radioplanleggingen og swap-jobbene som ble utført for NetCom fra 1992 og utover, ble flere fra radioplanleggingsgruppen i Siemens Telecom leid inn til mange andre GSM-prosjekter globalt. Planlegging, testing, lokal support, opplæring, salgssupport, swap-support etc. ble utført i mange land, som hjelp til lokale Siemens-prosjekter. Eksempler er Grønland, Polen, Spania, Bulgaria, Slovenia, Ukraina, Tyrkia, Marokko, Sør-Afrika, India, Taiwan, Filippinene, Indonesia, Paraguay.

 

I tillegg ble norske radioplanleggere ansvarlige for planlegging av Siemens-nettene i blant annet i Kina og Indonesia.

Network Norway

I 2004 fikk vi besøk på Siemens av Møller logistikk. De hadde i mange år hatt en SL-1 PABX fra Northern Telecom som de var meget fornøyd med, men som de hadde skiftet ut med en Cisco Call Manager. Sentralen fungerte bra, men den hadde svært lite av den funksjonaliteten som brukerne kjente fra SL-1. I tillegg hadde bedriften Møller sine mobilabonnementer hos Telenor, og siden den nye PABXen fungerte dårlig medførte dette kraftig trafikkøkning på mobil med dertil økte kostnader. I sin fortvilelse kom Møller til oss, og vi anbefalte dem å skaffe seg sin egen MVNO plattform med et IN system slik at de kunne tilpasse funksjonaliteten i nettet til sitt eget behov.

 

Siden dette fremdeles ville generere kostbare mobilregninger var dette heller ingen god løsning, så Møller ville gjerne ha sitt eget nett og levere mobiltjenester til hele bilbransjen i Norge, over dette nettet. Vi fortalte at det dessverre kun var 1800MHz frekvenser ledig og at Post og Teletilsynet (PT) var meget restriktive i å dele ut nye lisenser, og at man i tillegg trengte mer enn dobbelt så mange basestasjoner som det som var nødvendig for GSM på 900MHz for å oppnå samme dekning. Møller gikk derfor til Jernbaneverket (JBV) og spurte dem om å få kjøpt den lisensen de hadde skaffet seg for å drive kommersiell tog-radio.

 

Frekvensen fikk de kjøpt sammen med den gamle IN plattformen til JBV, og vi fikk skaffet en gammel brukt MSC (telefonsentral) i Finland samt noen basestasjoner og derved var de i gang med SIM-kort lånt fra JBV. Etter å ha regnet opp og ned på forretningsplanen noen ganger fant vi ut at for å få mobilnettet til å gå rundt måtte de bygge ut ca. 400 basestasjoner i løpet av 2-4 år og skaffe seg ca. 100.000 kunder. Basestasjonene skulle plasseres i sentrale strøk, og en roaming-avtale med NetCom ble etablert der Møller hadde liten eller ingen dekning. Etter nærmere analyse fant ledelsen i Møller ut at med de tallene vi etter hvert opererte med kom omsetningen på Mobilnettet til å overgå bilomsetningen i Norge, og de skilte derfor Møller Mobil ut som eget selskap og fikk med seg ID-gruppen, Orkla og etter hvert også Hafslund på eiersiden. Det nye selskapet fikk navnet Network Norway og daglig leder ble Ingvild Myhre (tidl. Alcatel og Telenor).

 

Nettutbyggingen startet sommeren 2005 med Siemens som turnkey leverandør for de første 200 basestasjonene samt kjerne-nettet. Vi beholdt posisjonen som eneleverandør til dette nettet fram til og med 2007. Da hadde Network Norway lagt nye planer med større volumer. De gikk da ut med en ny forespørsel med opsjon på opptil 1000 basestasjoner. Vi hadde fremdeles gode relasjoner til kunden, men i vår nye posisjon på det tidspunktet under Nokia Siemens Network (NSN), hadde vi store problemer med å følge aggressive bud fra Huawei og Ericsson, og til slutt var det Ericsson som gikk av med seieren.

GSM-R

GSM-R er et GSM-basert system for å gi en sikker togkommunikasjon (R i denne sammenheng står for Railway).

 

Jernbaneverket i Norge (JBV) startet planleggingen av nytt kommunikasjonssystem for jernbanen allerede i 1998, men det var først med Åstaulykken i 2000 at det ble mer alvor og fart i planleggingen.

 

Etter mange år med salgsinnsats signerte Siemens Telecom kontrakt for turnkey-leveranse av GSM-R til JBV. Kontrakten mellom Siemens og Jernbaneverket ble signert 20.august 2003. GSM-R skulle erstatte det analoge togradiosystemet samt 7 andre kommunikasjonssystemer (!) og skulle gi sikker togkommunikasjon for blant annet å unngå ulykker tilsvarende Åstaulykken.

 

I tillegg til total systemleveranse inneholdt også kontrakten tiltransportering av Civil Works, kontrakten som JBV hadde signert med Netel AS. Kontraktsverdien var i utgangspunktet 500 mill. NOK for systemkontrakten pluss 680 mill. NOK for Civil Works-kontrakten.

 

De ulike banestrekningene (SOL, Section Of Lines) ble satt i drift på ulike tidspunkt, første del av nettet med 5 linjer og 163 basestasjoner ble satt i drift i 2004. Hele nettet ble offisielt tatt i bruk 1.november 2007. Da ble GSM-R tatt i bruk som togradio og som sikker nødkommunikasjon mellom togleder og lokomotivfører på totalt ca. 3800km jernbane, dvs. hele det norske jernbanenettet.

 

Prosjektleder for GSM-R var flere, men mest markant var Steve Paulsen. Bodil Erring var prosjektleder for Systemdelen og Frank Fagermo for rollout/civil works delen.

 

Testutstyr for dekningsmålinger langs jernbanelinjene

 

Total GSM-R dekning bygget ut av Siemens Telecom

Utfordrende klima - Stormulen

 

Siemens leverte komplett nett med alle komponenter, nøkkeltall:

 

1xMSC/HLR/IN/NMC for inntil 10000 abonnenter (switch) Service plattformer som SMSC/VMS/SAT-OTA 5xBSC 2xTRAU 520 BTSer (basestasjoner) 155xMicrowave (radiolinjer) 210xRepeatere Dekning i 650 Tuneller 150xCAB-radioer (montert i lokomotiv) OPH/GPH (håndholdte telefoner) 8xTogkontrollsenter (CCT) (Dispatcher), 77 Lokale togkontrollsenter (TXP/LCT) Komplett testsystem Tilleggskontrakt på GPRS, redundant Core-løsning etc. Installasjon, civil works, hytter, master etc.

GSM-R i Norden

Siemens hadde stor suksess med GSM-R i Norden, med 100% andel av nettene. Banverket i Sverige var Siemens første kunde på GSM-R, så kom Jernbaneverket i Norge, Finnish Rail og BaneDanmark.