Imidlertid ble personellet som hørte til televirksomheten organisert under Seksjon Teleteknikk i en egen avdeling for Anleggsavvikling og service, under ledelse av Bjørn Dahlberg (se utdrag av organisasjonsplanen til høyre). Dette skjedde samtidig med den omorganiseringen som ble foretatt på Seksjon Teleteknikk da Kjell Høitomt overtok ledelsen etter Thor Rustan (virksom fra 01.10.1971). Den nye avdelingens ansvarsområde ble avklart til å gjelde:

Service på konsernprodukter skulle bare gjennomføres dersom markedsføringsavdelingene mente at norsk service var teknisk og øknomisk ønskelig.

Videre skulle avdelingen foreta service på egne produkter dersom dette var mer hensiktmessig enn i Fabrikkens kvalitetstekniske avdeling. Avdelingens kapasitet skulle fastsettes i et gjensidig samarbeid med Seksjon Kraftteknikk. Bjørn Dalberg hadde i tillegg til sin lederfunksjon, også sikringsoppgaver og kontakten med Forsvaret vedrørende sikkerhetsklarering av telepersonell for forsvarsprosjekter.

Dette var de "gamle gutta" på svakstrøm som med sin erfaring og kompetanse fra de tidligere tiders systemer, utover i 70- og 80-årene også tok utfordringen i den nye digitale verden. De største oppdragene var knyttet til FFSB (senere FTD) og deres mange stasjoner og fjellanlegg rundt om i hele landet. Her ble det montert PCM-utstyr og digitale multipleksere i store antall, og senere også fiberoptisk utstyr.

Det var stabile forhold både når det gjaldt arbeidsoppgaver og mannskap, noe som kom tydelig fram i en revisjonsrapport i 1977. Her heter det at: «Forholdene på Teles anlegg- og serviceavdeling er små og gjennomsiktige. Av den grunn har vi greid oss med enkle styrings- og kontrollmidler, noe som igjen bidrar til god lønnsomhet. Forandringer betraktes som unødvendige».

I 1981 skiftet avdelingen navn til Tele- og dataservice, men fortsatte forøvrig med de samme oppgavene. Og i 1984 kunne Bjørn Dahlberg på vegne av avdelingen, motta en takk for god innsats og godt driftsresultat, av Tor Jemtland (fra Siemens Intern nr. 3/1994).

Omorganisering i 1986, Tele System Service

I 1986 ble Bjørn Dahlberg utnevnt til Sikkerhetssjef i firmaet og Tommy Olsson overtok ansvaret for avdelingen. Den skiftet på samme tidspunkt navn til Tele System Service og ble omorganisert for å tilpasse seg til nye oppgaver blant annet med terminalservice, dataservice og systemsupport med forgreninger i øst, nord (Trondheim) og vest (Bergen). Dermed startet det en ny tid på avdelingen med et utvidet servicetilbud spesielt fordi man nå hadde fått OMNI-PABXer inn i produktporteføljen. Det gode gamle forholdet til FFSB/FTD fortsatte imidlertid som før med Arne Pedersen som primus motor og leder for montasjen.

I Signaler for februar 1988 utdypes mer om hva servicen innen datadelen ville inneholde (se nedenfor).

Fra Signaler februar 1988.

Tommy Olsson fikk i juni 1988 ansvar for servicedelen av tilbudet for de offenlige digitale telefonsentraler (EWSD) til Televerket, samt markedsundersøkelser og stategier knyttet til service og driftsstøtte. Hans Joachim Schwarz, som allerede på dette tidspunktet var engasjert som serviceleder for Produktservice, overtok ansvaret etter Tommy Olsson for hele avdelingen (Tele System Service) fra 1. juni 1989.   Servicebegrepet hadde nå fått et helt nytt innhold, hvilket fremgår tydelig av artikkelen i SIENEWS for november 1989 (se nedenfor), og hadde ikke mye til felles med det som eksisterte tidligere under ledelse av Bjørn Dahlberg selv om denne virksomheten fremdeles var en del av TSS (ledet av Arne Pedersen).

Hans J. Schwartz (bak) sammen med avdelingsleder Sten Hansen. De satser på å utvide sine tjenester og brukerstøtte for databrukere via telenettet.

Organisasjonsplan Tele System Service fra 1. mai 1989

Fra SIENEWS for november 1989

I løpet av de kommende årene skulle organisasjonsformen rundt servicefunksjonen endre seg ved flere anledninger. Ved organisasjonsendringen 1. oktober 1990 hvor televirksomheten ble delt opp i to divisjoner, Divisjon Telecom (TLC) og Divisjon Kommunikasjon og Komponenter (KK), ble det tidligere TSS splittet slik at montasjedelen ble tilført TLC/Transmisjonssystemer, under ledelse av Arne Pedersen, mens de resterende delene ble tilført KK, under ledelse av Hans J. Schwarz. Den sistnevnte delen inkluderte blant annet service på mobiltelefoner og telefonisystemer. Så funksjonsmessig opererte man tilnærmet som tidligere.

30. september 1992 ble divisjon KK avviklet (se kapitlet om Organisasjon). Imidlertid var det nødvendig å videreføre deler av servicevirksomheten som var etablert i divisjonen, og dette ble administrert i andre deler av organisasjonen.

For montasjedelen opplevde man så at Arne Pedersen dessverre gikk bort i 1992, og Geir Landmark kom da inn som erstatter for en periode inntil man kunne finne en mer permanent løsning, og i 1993 overtok Geir Knudsen denne funksjonen. Han hadde inntil da arbeidet på installasjonsavdelingen og i den funksjonen hatt mye med forsvaret å gjøre. Det passet meget bra siden hovedoppgavene til montasjeavdelingen fremdeles var å betjene forsvaret og ikke minst FTD.

I 1995 ble det i divisjonen igjen foretatt en større organisasjonsendring som også fikk betydning for servicefunksjonen. Divisjonen ble nå oppdelt i fem seksjoner, og i denne sammenheng fikk tre av disse (Tele-Nett, Tele-Bedrift og Tele-Produkter) tilordnet sine egne serviceavdelinger. De ble i stor grad bemannet med personellet fra de tidligere avdelingene innen servicefunksjonen. I denne sammenheng ble nå også montasjedelen overført fra Transmisjonssystemer til Tele-Nett (fremdeles ledet av Geir Knudsen). Service for produktene innen Transmisjonssystemer ble som tidligere håndtert av Elektronikkfabrikken, og Forsvarssystemer hadde også etablert sine egne rutiner.

For Tele-Produkters vedkommende var det service på Siemens GSM-telefoner som var hovedoppgaven og i den anledning ble dette forklart nærmere i en artikkel i TLCstikka for mars/1996 som det gjengis utdrag av nedenfor.

Service organiseres i Telecom Kundesenter

I juli/1997 ble Frank Nordby ansatt i divisjonen. Han kom fra Digital Equipment og var tiltenkt oppgaven med å bygge opp en felles serviceseksjon for deler av divisjonen. Han hadde i starten en hektisk tid med å sy sammen alle organisasjonsenhetene, men fra 1. oktober 1997 var Telecom Kundesupport (TK) i operativ drift. I den anledning ble Frank Nordby intervjuet i TLCstikka for oktober/97 (se nedenfor).

Fra TLCstikka oktober/97

TK ble som det fremgår av den etterfølgende organisasjonsplan, delt inn i tre hovedgrupperinger, Serviceadministrasjon, Installasjon og Montasje, og Systemservice.

Serviceadministrasjon skulle utvikle serviceavtaleverket og tjenesteproduktene. I tillegg kom kontrakts- og kundeadministrasjon samt Calldesk-funksjon.

Installasjon og montasje var den samme avdelingen som tidligere lå under Tele-Nett, og skulle utføre de samme installasjons- og montasjeoppgavene som tidligere.

Systemservice ble bestående av tre grupperinger, en gruppe som skulle arbeide mot offentlige nett, en gruppe mot private nett, og en gruppe for reparasjon av mobiltelefoner.

I desembernummeret av TLCstikka/97 kunne så Frank Nordby konstatere at TK var på skinnene. Det var fortsatt en del som gjenstod før var på høyden med det som var seksjonens målsetning, men arbeidet gikk tilfredsstillende. Man var godt i gang med å etablere serviceavtaler med NetCom og Eltele, og hadde også arbeider i gang mot OSL og Nytt Rikshospital. Spesielt NetCom hadde stilt krav om at alle enkelte serviceavtaler skulle samordnes under en avtale.

De avdelingsansvarlige uttalte seg i samme utgave av TLCstikka, også optimistisk om den nye organisasjonen, ambisjonene og utsiktene fremover.

I tiden før TK ble opprettet hadde hver enkelt seksjon i TLC sine egne reparasjonsprosesser. Det være seg Tele-Nett, Tele-Bedrift, Elektronikkfabrikken (ELFAB) og Tele-Systemer. Det sier seg selv at dette ikke nødvendigvis var særlig effektivt. Det ble altfor mange mennesker involvert i parallelle prosesser, og ingen hadde den totale oversikten. Med TK på plass var det naturlig at man tok tak i disse forholdene. Det ble derfor utført en analyse med henblikk på å avdekke dagens situasjon når det gjaldt prosesser og ressursutnyttelse. Hva eksisterte av rutiner og prosesser, hva reparerte man av utstyr og hvordan gikk det i flyten mot underleverandører og ELFAB?

 Analysen avslørte at med unntak av ELFAB var det liten struktur på dette arbeidet. Resultatet av denne analysen ble derfor en anbefaling til ledelsen i TLC om at TK skulle stå ansvarlig for reparasjonsprosessene for alle seksjonene. Dette ble akseptert, og i løpet av våren 1998 ble forslaget implementert med planlagt idriftsetting fra 1. juni/98. I denne sammenheng skulle ELFAB som reparasjonsenhet for egenutviklede produkter, allikevel fortsette som før. Den administrative arbeidet (blant annet Call Desk og registrering) ville bli utført av TK, mens det tekniske innholdet leveres av ELFAB. TK skulle altså ikke selv opprette noe reparasjonsverksted.

Service, vedlikehold og reparasjon av egenutviklede produkter

En funksjonsenhet for service, vedlikehold og reparasjon av egenutviklede produkter ble tidlig etablert i Produksjonen (Svakstrømsfabrikken, senere Elektronikkfabrikken). Denne ble fra starten til tidspunktet da Elektronikkfabrikken ble solgt ut av Siemens, ledet av Egil Rannestad. Det ble etablert gode rutiner for denne virksomheten som fungerte godt mot våre viktigste kunder. I noen få tilfeller utførte man også reparasjoner på transmisjonsprodukter levert fra Siemens AG. Som det også står i et sirkulære fra 01.11.1986, var denne funksjonen ansvarlig for: «Kalibrering og vedlikehold som omfatter ansvaret for alt vedlikehold av maskiner, utstyr og instrumentering, samt ekspedisjonansvaret for alle service- reparasjonsoppdrag for produkter som repareres i Elektronikkfabrikken».

Dette var som nevnt en funksjon for våre egenutviklede produkter og man gikk ikke aktivt ut for å selge en service og vedlikeholdsfunksjon som sådan. Men i hele vår kontakt med FFSB/FTD hadde vi etablert en vedlikeholdsavtale. Televerket fant tydeligvis ikke dette nødvendig. De regnet vel med at siden de var vår største kunde så kunne de bare bruse litt med fjærene så gjorde vi som de sa. Det resulterte nok noen ganger i at vi utførte arbeid for dem hvor vi ikke fikk betalt, og som egentlig burde vært innkludert i en vedlikeholdsavtale.

Selv om service etter hvert hos oss fikk en utvidet funksjon, spesielt da Telecom Kundesenter (TK) ble etablert i 1997, ble allikevel servicefunksjonen som Egil Rannestad ledet i Produksjonen, beholdt for våre egenutviklede produkter. Og da Elektronikkfabrikken ble solgt til Sonec i 1998 fortsatte raparasjons-virksomheten for våre egenutviklede produktene hos Sonec (senere Kitron), men administrert fra oss.