Kundekontakt

Tele har i mange sammenhenger hatt et tett og godt samarbeid med sine kunder. I tidligere tider, hvor forholdene og miljøene var mindre, var det ikke uvanlig at det også oppstod gode relasjoner mellom leverandør og kunde. Denne kontakten kunne være ved ulike sammenkomster som julebord, tekniske seminarer (Telefoningeniørmøtet, Radioingeniørmøtet), leverandørenes produktpresentasjoner, eller i andre sosiale sammenhenger. I Siemens Interns utgave ved Siemens 100 års jubileum i 1998, ble noen av Teles tidligere og nåværende kunder intervjuet av Gunnar Friedl om kontakten med Siemens. Nedenfor er utdrag av disse intervjuene gjengitt.

FFSB - FTD

Bjarne Jensløkken har vært Forsvarets Fellessambands faste kontaktmann med Siemens, og ser med glede tilbake på samarbeidet såvel under produktutvikling som under utallige stasjonsbesøk i den norske fjellheimen. Han mener Siemens har gjort en god jobb for å knytte landet sammen kommunikasjonsmessig.   Vi ble ikke kjent med Siemens-utstyret - det var jo aldri feil på det, sier Bjarne Jensløkken, overingeniør i Forsvarets Tele- og Datatjeneste (FTD). Vi måtte rett og slett legge inn feil og simulere utfall for at teknikerne skulle bli fortrolig med det.   Jensløkken forteller fra sine mange år i Forsvarets Fellessamband (FFSB), senere FTD, og sitt lange samliv med Siemens. Han begynte i Forsvaret i 1954, et år etter at Siemens hadde levert sitt første 24-kanals bærefrekvensutstyr til Fellessambandet for strekningen Oslo Bergen.

Bjarne Jensløkken

24 - kanalsystem

I 1958 begynte utbyggingen av nettet i Nord-Norge, og i denne forbindelse var det at Arne Enersen ble Siemens faste utsending under montasje og idriftsettelse av utstyret. Etter hvert ble de 24-kanalene erstattet av 120-kanalsutstyr, og sammen med Siemens gikk FFSB inn i en lang periode der arbeidet hovedsakelig besto i å knytte Nord- og Syd-Norge sammen kommunikasjonsmessig.

 

Etter det ble det stillstand en periode idet Siemens tapte en større anbudsrunde. Det skyldtes ikke bare høy pris, sier Jensløkken, - Siemens var lite fleksibel med hensyn til å imøtekomme våre krav til modifikasjoner. Tonen fra Siemens var på det tidspunktet noe à la: «Slik er vårt utstyr - take it or leave it!»

Kuvending

Underskrift av overleveringsprotokoller i 1976. Fra venstre: Hans Egil Holmstrøm, Kjell Høitomt, Bernhard Eggesbø og Leif Mostue

Tonen ble en helt annen i 1963 da vi ba om tilbud på 960-kanals bærefrekvensutstyr. Albert Michel fra Siemens AG var ikke til å kjenne igjen. Nå kunne vi få alle spesialønsker oppfylt, «Überhaupt kein Problem!» Så radikalt hadde innstillingen fra Siemens forandret seg på de fem-seks årene!   Siemens fikk nå leveranser som kom til å strekke seg over en 10-årsperiode, idet gammelt utstyr skulle skiftes ut over hele landet.

Digitalisering

Digitaliseringen av nettet gikk sin gang, og i 1975 fikk Siemens kontrakt på levering av PCM-utstyr, riktignok ikke fra Norge, men fra Siemens Albis i Sveits. Men fra 1980 stod Arne Besseberg klar med sitt norskproduserte PCM-utstyr. Dette utstyret var det Televerket, ved Asbjørn Tornes, som var mester for. De var jo mye større bruker av slikt utstyr enn vi, så det var naturlig for oss å henge oss på dem, smiler Jensløkken.

Fiberoptikk

Neste, og foreløpig siste fase i utviklingen av nye systemer var overgangen til fiberoptiske systemer. Terminalene var et bestillingsverk fra oss idet vi laget specen, og i 1985 fikk Siemens to kontrakter i skarp konkurranse med andre tilbydere. Disse leveransene løper fremdeles.

Norge sett fra luften

Alle som jobber med kommunikasjonssystemer får rikelig anledning til å se Norge «fra luften». det finnes ca. 400 stasjoner, 300 av dem ligger på fjelltopper. Og svært få steder fører bilveien helt til topps. Da blir det rikelig anledning til trim og naturopplevelser.

 

Men når været slår seg vrangt kan det nok av og til gå hardt for seg. Noen har gått seg vill, noen har brukket beinet og andre har fått småskader, men heldigvis har vi unngått alvorlige skader.

 

I flere år huserte Arne Enersen og jeg sammen, senere kom Arne Pedersen og i den siste tiden Geir Landmark.

Arne Enersen

Enersen betraktet også oss som «sine» gutter, og det er vel få som har hatt så stort innpass i Forsvaret som Enersen. Da vi en gang kom til hovedstasjonen på Reitan sammen, ble Enersen vinket forbi, mens jeg selv, som Forsvartes mann, ble holdt igjen i porten. Og den som måtte gå god for meg og få meg gjennom, - ja det var nettopp Enersen, ler Jensløkken.

 

Menneskene jeg møtte i Siemens har jeg satt stor pris på, såvel fotfolket som sjefene Kjell Høitomt, Inge Bø, Arne Besseberg, Lars Baardsgaard og Hans Lødrup som var avdelingsøkonom i begynnelsen av 70-årene. La meg også fremheve Hans Egil Holmstrøm som har vært min daglige kontaktperson i Siemens så lenge jeg kan huske. Han trives godt på sambandsstasjonene og er raskt på pletten når utstyr skal settes i drift, eller når vi trenge spesiell bistand fra Siemens.

Rask respons

Det er det fine med Siemens. Dere er tilgjengelige og kan på kort varsel bistå med spesialkompetanse. Det har utrolig mye å si for oss at vi kan samarbeide med et firma som har all nødvendig kompetanse på armlengdes avstand. Dette var nok sterkt medvirkende til at vi i sin tid ga Siemens utviklingsoppdrag. Fordelen med norske leveranser er at vi får service både i innkjøringsfasen og hvis noe skjer senere. Dessuten er det praktisk å knytte en serviceavtale til leveransen.

 

Siemens har gjort en jobb for å knytte landet sammen kommunikasjonsmessig, avslutter Bjarne Jensløkken. Vi har hatt et fint og korrekt forhold, utstyret er godt, driftssikkerheten høy og tjenesteytingen på topp.

 

Mitt ønske for jubilanten er at Siemens holder fast ved denne kvalitetsprofilen, slik at vi kan glede oss til et fortsatt godt samarbeid i årene som kommer.

Luftforsvarets Forsyningskommando

Oberst Arnulf Heien har en allsidig og grundig utdannelse bak seg innen elektronikk både hjemme og i USA. Han gikk gradene innen Luftforsvaret og var i mange år leder av Teknisk Seksjon i LFK på Kjeller. Heien knyttet gjennom årene nære kontakter med Siemens både hjemme og i Tyskland, og understreker at det er menneskene som gjør bedriften. Tilbakeblikk Arnulf Heien blir ivrig når vi kommer inn på hans engasjement i LFK og kontakten med Siemens. Den beskriver han som enestående god, både på det faglige og det sosiale plan. Han første kontakt med Siemens var i 1955 på feltet fjernskrivere der Willy Olne og senere Arne Madsen, var ansvarlige kontaktpersoner for Luftforsvaret. Da hadde Heien ansvaret for bakkeelektronikk innen LFK, og sto for alle innkjøp.

Arnulf Heien

Fjernskrivere

Men tilbake til fjernskrivere og Siemens, sier han. Det begynte med T100 med hullkortstrimmel som databærer. Så ble det «Message switchingsystem» for hovedsentralen på Holmenkollen hvor Siemens for første gang brukte «Magnetbandspeicher» som mellomlager. Jeg husker også Selex-systemet for materielltjenesten, et hullkortsystem med basis i fjernskriverteknikken, det må ha vært på midten av 60-tallet.

 

Viktige leveranser var telefonsentralene (grosse Wähler Nebenstellanlagen) til de store kontroll- og varslingsstasjonene blant annet på Reitan, i Bodin og på Holmenkollen. Og endelig T150, den første fjernskriveren med elektronikk, levert til Norge. Dette var det eneste Siemens-produktet vi fikk problemer med, sikkert unntaket som bekrefter regelen om høy kvalitet og driftsikkerhet, smiler Heien.

 

LFKs kontakt på fjernskriversektoren var Arvid Wiger med Inge Bø og senere Kjell Høitomt som de bakre støttekontakter, men han husker også godt Jakob Stette, Rolf Malm og Arne Enersen.

Paul Böhlk

Et helt spesielt forhold fikk jeg til Paul Böhlk, som var ansvarlig for dette området i Siemens AG i München. Böhlk var en topp fagmann, han hadde vel neppe sin like, men fremfor alt var han en kjernekar det var lett å få kontakt med. Vi ble gode venner og holdt kontakten helt til han plutselig døde for vel tre år siden. Jeg følte det som et tungt tap, skriver Inge Bø

Paul Böhlk

Medarbeidere avspeiler firmaet

Den sosiale kontakten og stemningen under samværet med Siemens-folket var noe for seg selv. Både på reiser til Tyskland, på messebesøk i Hannover og ikke minst på julebordene hersket det alltid en spesiell og god atmosfære som jeg ikke har opplevd noe annet sted.

Televerket

Asbjørn Tornes fra Televerkets transmisjonsavdeling var i 60-årene en kjent skikkelse i Rosenborggt. 19 og senere på Linderud.   Han ga Siemens sjansen til å utvikle og produsere måleutstyr, en virksomhet som skjøt stor fart under Kjell Høitomts entusiastiske hånd. Han ville noe mer enn bare å drive ren kommisjonsvirksomhet.   I ettertid kan vi trygt slå fast at tospannet Tornes/Høitomt la grunnen for det som senere er blitt Seksjon Telecom.

Asbjørn Tornes flankert av Inge Bø (til venstre) og Arne Besseberg

 

Frem til 1961 var Siemens bare et firmanavn for meg, forteller han. Men noe visste jeg fra min tidligere virksomhet som telegraf- og transmisjonsassistent.

 

Siemens fjernskrivere og 15-kanalsystemet MG15, levert av Siemens i 1936, var fortsatt fullt operative, og som transmisjonstekniker på Koppang hadde jeg ansvaret for å snu Siemens kringkastingskanal Oslo - Vadsø flere ganger daglig. Ytterst sjelden var det feil på dette tekniske vidunderet, som må ha vært langt forut for sin tid.

Siemens enerådende

Da jeg i 1961 etter NTH-studiet begynte i Telegrafstyret, fikk jeg som hovedoppgave å planlegge utbyggingen av 12-kanaler for luftlinjer. Siemens 12-kanal-system Z12F var nærmest enerådende på markedet og førte til at jeg knyttet kontakt med Proton. Enda tettere ble kontakten da jeg i 1962 fikk ansvaret for å legge frem forslag til anskaffelse av transmisjonstekniske måleinstrumenter for hele Telegrafstyret. Siemens var særlig dyktige på støymåleutstyr og målekofferter for talefrekvenser.

 

Det jeg husker spesielt godt er de stadige forsinkelsene i leveringene fra München, smiler Tornes. Vi hadde meget trange budsjetter hvilket medførte store problemer hvis tilkjempede midler ikke ble brukt opp i budsjettåret.

 

Hvem var de første kontaktene dine i Siemens? På NTH studerte jeg sammen med Kjell Høitomt og Jakob Stette. Begge ble ansatt i Proton, men dro til Siemens i München for studieopphold. Men de dukket opp igjen på arenaen hjemme, og ble mine makkere i Proton.

Frie tøyler

Høitomt ble underlagt sjefsingeniør Thor Rustan. Han var en av de største personlighetene jeg har møtt i Proton/Siemens, med et vidsyn og en romslighet som var beundringsverdig. Rustan ga de ferske ingeniørene frie tøyler til å utfolde seg - noe de gjorde i fullt mon. Høitomt hadde allerede begynt å leke med tanken om andre aktiviteter enn ren salgskommisjon - nemlig produksjon av teleteknisk utstyr.

 

Og hva ble det første oppdraget? Korte brudd i signaloverføringen i transmisjonssystemer forkom i alle lands telenett. Derfor ble dette et tema i CCITT, som spesifiserte hvordan brudd skulle registreres og kategoriseres. Ingeniør Dan i Kabel-ingeniørtjenesten (Danmark) hadde konstruert et bruddmåleutstyr som vi fikk lov til å kopiere, men vi fant ut at vi måtte få et firma til å ”masseprodusere” kretskortene. Høitomt påtok seg oppgaven, og leverte i mai 1963 et antall kort av Dekadeteller type 1 og Tellekjede type 2.

Kimen til Teles utvikling

Jeg tror vi trygt kan si at denne beskjedne produksjonen av transmisjonsteknisk utstyr i Proton, var kimen til fremveksten av Teledivisjonen i Siemens. Det var imponerende å se hvordan Høitomt trinn for trinn bygget opp transmisjonsaktivitetene i Norge, og den respekt og anseelse han opparbeidet seg i Siemens München.

 

Han var en real kommersiell motpart som aldri forsøkte å utnytte det nære vennskapet med meg til sin og firmaets fordel. Når ordrene vokste raskt var det på grunn av god teknisk kompetanse i Siemens som helhet og en utpreget vilje i Siemens Norge til å hjelpe oss med å lage utstyr, selv i små serier.

 

Det vil føre for langt å gå i detalj om leveransene fra Siemens til Televerket, men la meg nevne noen fra de første årene: Bruddmåleutstyr, Målekoffert K2014, Tegnforvregningsmåler Tr3T2a, 800 Hz stasjonær oscillator, Impulsstøy-måleutstyr, og nivåmeter for samtlige transmisjonsstasjoner i Norge. I 4-årsperioden fra 1967 til 1971 leverte Siemens måleinstrumenter for 4,7 millioner, hvorav andelen produsert i Norge var 1,2 millioner. Fra midten av 70-årene ble PCM-utstyret et av de viktigste produktene Televerket kjøpte fra Siemens i Norge.

 

Men ikke all utvikling gikk like bra? Nei introduksjonen av den såkalte C60 var nok et unntak i så måte, men når man er pioner må man også regne med å gjøre feil.

Gemütlichkeit og alvor

I likhet med andre hoffleverandører til Televerket inviterte Siemens til fest hvert år, sammenkomster vi visste å sette pris på. Og mye moro hadde vi. Selv om utenforstående kunne oppfatte vårt forhold til leverandørene som iblandet litt for mye ”Gemütlichkeit”, var den daglige virkelighet i forholdet mellom Siemens og Fagenhet for Transmisjon, meget tøff. Det ble utarbeidet detaljerte spesifikasjoner for utstyret, og gjennomført en streng oppfølging av leveringsavtalene.

 

Det sies nå i ettertid at mange firmadeltakere gruet seg for våre oppfølgingsmøtet. Det er forståelig. Vi sto på våre krav, noe som førte etaten frem i første rekke når det gjelder kvalitet i nettet. Men også Siemens tjente på dette idet de ble bedre i stand til å konkurrere internasjonalt med sine produkter.

 

Det siste punktet i intervjuet kan kommenteres. Vi hadde altså jevnlige møter med avdelingen til Tornes for oppfølging av utvikling og leveranser. På midten av 80-tallet reiste Tornes på et oppdrag til Oman, og var borte i ca. ett år. I løpet av dette året hadde vi en god del leveranseproblemer. Det var flere grunner til dette, men en hovedårsak var problemer med å få tak i komponenter. Dette gjaldt ikke bare oss, men var et generelt problem på den tiden. Dette kommuniserte vi til Televerket i oppfølgingsmøtene, og fikk en viss forståelse for problemene.

 

På det tidspunktet Tornes var tilbake fra oppholdet i Oman, var vi kommet ganske på etterskudd med leveransene, og det var ikke fritt for at vi gruet oss til første møte med Tornes. Og ganske riktig, Tornes var ikke blid. Vi fikk klare meldinger om å rette opp i forholdene. Dette var på det tidspunkt Lars Baardsgaard hadde overtatt ledelsen av Seksjon Telesystemer og han lovte på tro og ære å rette opp i forholdene. Det klarte han, og forholdet til Televerket ble igjen normalisert. Så Tornes kunne virkelig være ”hard i klypa” når det krevdes, men alltid real, og vi hadde stor respekt for ham.

Hyggelig hilsen fra Generaldirektør Kjell Holler

Til 90-års jubileet til Siemens i Norge fikk Siemens en hyggelig oppmerksomhet fra daværende Generaldirektør i Televerket, Kjell Holler. Det var et gammelt Siemens telegrafiapparat hvor bruksanvisningen var datert 1887, og som hadde tjenestegjort i Televerket i mange år.

 

NSB

Kontakten med NSB begynte med leveringen av bookingterminalene i slutten av 1960-årene. Senere ble det blant annet også levert fjernskrivere, tonetelegrafisystemer og PABXer.   NSB ble derved en langvarig og god kunde i tillegg til Forsvaret og Televerket.   Sentral i denne sammenheng var Rolf Ellefsen. Han var idérik og ble en svært god og viktig kontakt for oss mot NSB-miljøet i 1960/70-årene.

Kurt Farstad og ingeniør Rolf Ellefsen fra NSB i dyp studie av Siemens Selex fjernskriversystem.