Økonomifunksjonen

I tiden fram til 1967 var det stort sett ingeniørene som styrte økonomien. De hadde imidlertid stor hjelp av solide og dyktige såkalte avregnere (Nikken Saxegaard og Dagmar Moen) og som med sin erfaring var nøkkelpersoner på dette området til langt ut i 1980-årene.

Økonomenes inntreden

Ingeniørenes møte i 1967 med Svakstrømsavdelingens første økonom, Bjørn Falck Andersen, var uvant. Nå fikk ingeniørene innblanding av en økonom på "sitt" område, på ting de tidligere kunne styre fritt. Det ble mange friske diskusjoner omkring dette, men etter en tid gikk det bra. Man kan trygt si at økonomenes inntreden forandret arbeidsformen på Tele, og de ble etter hvert en integrert del av den daglige forretningsdriften.

 

I 1970 ble økonomifunksjonen styrket ytterligere. Hans Becker overtok ansvaret for økonomifunksjonen inklusive driftsavdelingene, etter Bjørn Falck Andersen. Peter Wegling fikk økonomiansvaret for markedsføringssiden, mens Svein Sogge ble ansatt for å ta hånd om innkjøp og lager i Fabrikken.

 

I 1970-årene skjedde det også store endringer i Forsvaret og Televerket. Til nå hadde ingeniørene der vært saksbehandlere og samtidig våre kontakter, men nå kom økonomene også der på banen, og innkjøpsavdelinger ble etablert. Også i Stamhus kom økonomene sterkere inn i bildet. Vi måtte derfor styrke vår kompetanse på økonomi og kontrakter.

 

1. november 1973 overtok Gunnar Winter økonomiansvaret for driftsavdelingene. Samtidig ble det etablert retningslinjer for den daglige drift, og økonomiavdelingenes ansvar ble beskrevet på følgende måte:

 

Økonomiavdelingen skal:

  • Utarbeide budsjetter, økonomiske produktplaner, investeringsanalyser og økonomiske spesialanalyser i samarbeid med seksjonens øvrige avdelinger.

  • Bearbeide saker vedrørende intern/ekstern kalkulasjon, finansierings- og valutaspørsmål samt andre spørsmål i forbindelse med prisfastsettelser, prisglideskalaer, kurs og øvrige forbehold.

  • Ha ansvaret for at seksjonens kontorrutiner er sikre og rasjonelle (anskaffelse av kontorutstyr og tekniske hjelpemidler, blankettvesen, administrativ rasjonalisering).

  • Overvåke samtlige forhold av økonomisk betydning for seksjonen, herunder også enkeltprosjekter. Fremskaffe data og utarbeide statistikker samt andre resultatoversikter. Vedlikeholde seksjonens interne rapportvesen.

  • Gjennonmføre intern og ekstern avregning og fakturering. Avregnerne plasseres på de avdelinger det avregnes for og dermed samarbeides med, og sorterer under avdelingsøkonomene. Avregningstidspunkt avgjøres av økonomiavdelingen og den berørte markedsføringsavdeling i fellesskap.

  • Delta ved utarbeidelse av større tilbud og ordrebekreftelser samt kjøps-, leie-, service- og andre kontrakter.

  • Styre materialplanlegging, innkjøp og lagerhold av råvarer i fabrikken.

  • Ivareta kontakt med de merkantile avdelinger hos våre kunder og leverandører samt hos de "Unternehmensbereich" ene i moderfirmaet seksjonen samarbeider med.

  • Gjennom samarbeid med merkantil direktør og Seksjon Økonomi, sørge for at Seksjon Teleteknikks økonomifunksjon er i samsvar med firmaets generelle retningslinjer og gjeldene instrukser.

  • H. Becker ledet økonomifunksjonen fram til Hans Lødrup overtok i slutten av februar 1975.

Stamhausrevisjon

I Siemens sentralt var det etablert en funksjon som het Stamhausrevisjon. Et team på vel 20 personer fra ulike deler av Siemens, som ca. hvert 10. år kom på besøk til de lokale Siemensselskaper. Dette betød en grundig gjennomgang av prosesser og rutiner for å kvalitetssikre at forretningen ble gjennomført på basis av de mål og prinsipper som lå til grunn for Siemens virksomhet world-wide. Vi hadde flere slike stamhausrevisjoner og vi kom rimelig godt ut av dem. Selv om revisjonen var en gjennomgang av hele forretningsvirksomheten, var det naturlig at økonomene ble sterkt engasjert og hadde en sentral rolle i dette arbeidet.

 

Blant annet hadde vi en slik revisjon i 1977. I dette arbeidet var Hans Lødrup, som da var relativt fersk leder for økonomifunksjonen, sterkt engasjert. Han hadde tidligere hatt et opphold ved stamhuset, og hadde derfor god kontakt den veien, og han koordinerte våre svar til revisjonsrapporten samt den videre oppfølgingen. Et lite utdrag av revisjonsrapporten og våre kommentarer til denne, er gjengitt nedenfor:

 

Revisjonsrapport:

 

  • Bearbeitung auf Risiko der Entwiklung/Fertigung.

  • Kritisch zur Aufstockung für die näschten Jahre.

  • Vertriebsingenieure stärker in Aussendienst einsetzen.

  • Verbesserung der Vertriebssystematik und Innendienste.

  • Kaufmännische Mannschaft muss mehr in den Vertriebsprojekten eingezogen werden.

  • GK-Zuordnung nach Eigen-und Stamhausprodukten.

  • Lägerbestände kritisch durchgehen.

  • Einkaufsabteilung muss Werkstattkaufmann untergestellt werden

 

 

Våre kommentarer:

 

  • Ingeniørene på Tele danner et fagmiljø, for økonomene er miljøet for lite, men vår form med egen økonomiavdeling på seksjonene synes vi er meget godt innarbeidet, denne bør ikke endres.

  • Rapporten betrakter vår utviklingsavdeling og produksjon «für weiterhin notwendig». Et hvert påtenkt prosjekt vil bli nøye risikovurdert før eventuell oppstarting..

  • Tele har arbeidetfor å forandre økonomibearbeidingen. Vi ønsker at økonomene skal være med i det pulserende liv i prosjektbearbeidingen og gjennom Ad hoc analyser.

  • Seksjonen har to økonomer med faglige toppkvalifikasjoner med dyptgående viten om Tele.

  • Fabrikkprosjektene blir nitidig for- og etterkalkulert, samt analysert og kommentert i fabrikken.

  • Innkjøpet er besluttet underlagt «Werkstattkaufmann» og det arbeides målbevisst med

  • forandring av økonomens arbeidsdag i produksjonen.

 

Som et resultat av stamhusrevisjonen engasjerte Hans Lødrup seg, sammen med innkjøpsansvarlige i produksjonen (Finn Elnan), sterkt i å få innkjøp og lagerfunksjonen i fabrikken til å fungere optimalt.

 

Et eksempel på hvor effektivt en slik revisjon kan virke, kan nevnes vår skandinaviske organisasjon som ble etablert i begynnelsen av 2000-tallet. I 1999 informerte vi stamhausrevisjonen om at våre kunder nå hadde fått en pan-skandinavisk organisasjon, og at vi mente Siemens på telekommunikasjonssiden burde se på en lignende organisering. Det avstedkom ganske kjapt etterpå et initiativ til de skandinaviske Siemens-selskapene om å etablere en slik organisasjon, og fra 1.10.2002 var den operativ.

«Vier-Augen-Prinzip»

I hele Siemenskonsernet ble det etter hvert etablert et såkalt «Vier-Augen-Prinzip» som gikk ut på at alle tilbud og kontrakter skulle underskrives av to personer, forretningsansvarlig samt hans kollega på økonomisiden. Dette prinsippet styrket kvalitetssikringen av våre forretningsavtaler og ble vel anerkjent hos våre kunder.

Fordeling av felleskostnader

Økonomisiden hadde ansvaret for fordeling av de sentrale kostnadene på de ulike resultatenheter (avdelinger). Målet var selvsagt å holde sentrale kostnader på et lavest mulig nivå og foreta en mest mulig rettferdig fordeling. Men dette skapte allikevel ofte strid og friske diskusjoner da alle resultatenheter ville ha minst mulig av disse kostnadene. Særlig komponentavdelingen som var en ren salgsavdeling, følte ofte med sterk press fra UB B, at de fikk for stor andel av disse kostnadene.

Den videre løpet

I februar 1977 ble Åsmund Groven ansatt som ansvarlig økonom på Svakstømsfabrikken etter Gunnar Winter. For å oppnå en bedre samkjøring av økonomifunksjonene, ble på denne tiden også innkjøpsavdelingen slått sammen med Fabrikkens øvrige økonomiapparat.

 

Etter et opphold i Siemens AG på UB N og UB K, overtok Åsmund Groven i januar 1980 ansvaret for hele økonomifunksjonen på Seksjon Teleteknikk etter Hans Lødrup som i september 1979 hadde gått over til Tandberg Data som markedsdirektør (senere administrerende direktør). Interne oppfølgingssystemer, kontraktsforhandlinger utad mot våre kunder og innad mot vårt moderfirma, sto sentralt i det videre arbeidet.

 

Økonomirammene på mobiltelefonområdet, ikke minst når det gjaldt investeringer, uavregnet selvkost, avskrivninger og anskaffelser på ordrene, var viktige oppgaver. Tele hadde på mange områder, og særlig på mobiltelefon, en god støtte i økonomidirektør Nils Simonsen. Han var blant annet med i hele forhandlingsprosessen med Nilakantan i København.

 

I et notat fra 7. juli 1980 til Inge Bø og Åsmund Groven, skriver Nils Simonsen:

 

«I de tidligere år har Tele ganske sterkt overskredet kostnadsbudsjettene. Dette har særlig gjeldt posten utvikling. Direkte kostnadstigning i % av omsetningsøkningen er på 34,8%.

I denne perioden har vi satset sterkt (egenproduksjon, nye aktiviteter) og ser resultatet i form av synkende totalrentabilitet. Selv om jeg er klar over at vi fortsatt er inne i en periode med store problemer, er det nødvendig å gjøre alle anstrengelser for at resultatet «underveis» blir akseptabelt.

Det lønnsoppgjør som vi skal gjennom pr. 01.07. vil føre til enda større vansker, og det er mer enn noensinne påkrevet å arbeide i budsjetteringsfasen med tiltak som kan gi resultat som svarer til målsettingsdataene.

Så langt dere ønsker det, deltar jeg gjerne i budsjettsamtaler. Det bakgrunnsstoff dette notat gir, bør kanskje presenteres lederkretsen på Tele.»

 

Nils Simonsen hadde sikkert rett i at det var overskridelser på utviklingsbudsjettet, men det var en stadig kamp i Direksjonen om å få tilstrekkelige midler avsatt til produktutvikling på grunn av at Tele totalt sett ofte hadde et dårlig resultat (under budsjett). Når totalresultatet var dårlig, hjalp det ikke så mye at egenproduksjonsvirksomheten genererte "egne penger". Etter at fjernskriverinntektene ble betydelig redusert på 70-tallet, var det jo våre egne produkter (PCM, høyere ordens multipleksere og optiske produkter) som i tillegg til komponentsalget, var bærende.

 

Det ble fortsatt arbeidet med å få til bedre kontroll og styring av prosjekter. Teletex- og AFTN-prosjektene var forsinket, fjernskrivermarked var blitt mindre og delt med Philips.

 

NMT-prosjektet hadde i sitt andre produksjonsår (82/83), store problemer med lønnsomheten. Vanskeligheter med forhandlerne, stort pris- og konkurransetrykk, samt valutatap og underskudd på eksportvirksomheten. Når vi i tillegg betalte store deler av utviklingskostnadene, var det ikke rart at vi slet.

 

Antallet Stamhusprodukter vi kunne markedsføre i Norge, ble stadig færre. Tele ble derfor mer og mer avhengig av egenutviklede produkter og tjenester.

 

Stamhus var svært opptatt av den økonomiske risikoen i våre store løpende prosjekter. Våren 1983 ble derfor Geir Sandal utlånt et par måneder fra Stamhuset (UB N Üb) til Tele for å ordne opp i den vanskelige økonomistyringen, særlig på prosjektene AFTN og Dataoverføringssettet. Tiltakene vi satte i gang i 1983 førte til svært godt resultat på Tele i 1984/85, men dessverre med store tap årene før og etter.

 

Sommeren 1985 dro Inge Bø til München og intervjuet Geir Sandal som mulig etterfølger til Åsmund Groven. Geir Sandal hadde i 1980 hatt et traineeprogram i Siemens i Oslo før han gikk til UB N ÖN i München, så han kjente oss godt fra før. Jostein Grytbakk ledet økonomifunksjonen på Tele i en overgangsperiode til oktober 1985, da Geir Sandal tok over.

 

I 1986/87 og 87/88 hadde Tele store problemer med resultatet på Data, Terminalsystemer og Mobiltelefon, mens Telesystemer, Telekomponenter og driftsavdelingen gikk bra.

 

Risikoer/fallhøyder på områder med høy bruttofortjeneste, store utviklingsprosjekter (NMT) og usikker levering av produkter fra Siemens AG, preget situasjonen. Dette førte til en rekke vanskelige diskusjoner om økonomi og risiko med de forskjellige Stamhusavdelinger og Direksjonen.

 

Geir Sandal fikk etter en tid hos oss, jobb i Siemens AG, og i april i 1989 tok Gunnar Kragstad over ansvaret for økonomifunksjonen på Seksjon Tele.

I november 1988 laget Geir Sandal en oversikt over økonomien for Seksjon Teleteknikk fra 1970/71 fram til 1988/89 (noen tall har ikke vært tilgjengelig, derfor de blanke feltene).

 

År

Omsetning

 

(Oms)

Brutto-

fortjeneste

(VSp)

Felles-

kostnader

(GK)

Salgs-

resultat

(VE)

Resultat

driftsavdelingene

(BE)

Totalresultat

 

(WE)

Antall

medarbeidere

70/71

         39'1

           7'4

           4'8

 

 

 

 

71/72

         58'2

         10'2

           6'5

 

 

 

 

72/73

         56'0

         11'0

           9'0

 

            - 0'6

 

              134

73/74

         70'9

         12'8

         11'7

           1'1

            - 0'3

 

              137

74/75

         72'3

         15'2

         12'4

           2'8

            - 0'2

 

              155

75/76

         76'8

         15'6

         13'1

           2'5

               0'1

 

              150

76/77

         91'3

         17'3

         14'7

           2'6

               0'2

 

              149

77/78

      104'5

         22'2

         18'2

           4'0

               0'2

 

              154

78/79

      101'8

         23'2

         21'7

           1'5

               0'2

           0'3

              161

79/80

      112'1

         25'9

         24'7

           1'2

               1'1

           0'1

              199

80/81

      141'4

         35'5

         30'9

           4'6

               0'5

           4'1

              220

81/82

      198'5

         50'5

         48'7

           1'8

               0'2

 

              261

82/83

      224'7

         51'3

         54'0

        - 2'7

               1'3

        - 2'8

              283

83/84

      279'0

         68'5

         76'9

        - 8'4

               3'2

      - 17'4

              284

84/85

      275'0

         75'0

         73'9

           1'1

               0'7

           6'3

              285

85/86

      317'4

         87'5

         83'8

           3'7

            - 0'4

        - 2'4

              299

86/87

      371'0

         88'6

      121'2

      - 32'6

               5'2

      - 24'2

              291

87/88

      399'8

         79'6

         96'0

      - 16'5

               3'0

        - 8'8

              276

88/89

      356'7

         79'8

         77'0

           2'8

               2'7

           8'1

              259

 

Den 1.10.1990 ble Siemens i Norge organisert i divisjoner og dette innebar at Seksjon Teleteknikk ble delt inn i Divisjon Telecom med Volker Raths som økonomileder, og Divisjon Kommunikasjon og Komponenter med Stein A. Bjørntvedt som økonomileder.

 

Divisjon Kommunikasjon og Komponenter ble avviklet per 30.09.1992, mens Divisjon Telecom fortsatte sitt virke med Volker Raths som økonomileder. Divisjonen endret organisasjon og skiftet dessuten navn ved flere anledninger senere, og hele tiden med Volker Raths i den samme stilling. Da organisasjonen ble skandinavisk (2002) og senere nordisk (2005) med navn IC Networks, ble økonomifunksjonen for denne organisasjonen ledet fra Siemens i Danmark.

 

Økonomifunksjonen for vår lokale del av IC Networks ble imidlertid hele tiden ledet av Volker Raths, helt til fusjonen med Nokia i 2007.